5-kjappe med Lexie og Odd

Første mann ut i "5-kjappe" er Odd Helge Løvseth. Han har tispa som vi kalte for Quatra, men som nå heter Rypesteggens AOA Alexandra. Til daglig lyder hun navnet Lexie.

1. Først fortelle litt om deg selv feks. navn, alder, hvor du bor, jobb osv.

Jeg heter Odd Løvseth, er 52 år og jobber som lærer i 20% stilling. Jeg bor og jobber på Tretten som ligger 3 mil nord for Lillehammer. Den sommeren jeg fylte 20 år mista jeg min høyre arm pga kreft. Min første hund var en sjokoladebrun gordonsetter som jeg tok over da han var 7 mnd. Siden hadde jeg to drevere. Har nå en dunker hann på 8 år og ei strihåret vorsteher tispe på 3 år. Begge er jaktpremiert.

2. Hvorfor gikk du til anskaffelse av hund?

Grunnen til at jeg skaffet meg Lexie var, og nå skal jeg være helt ærlig; at en synsk person rådet meg til det! Og jeg har ikke angret på at jeg fulgte det rådet!

3. Fortelle litt om hvordan det var å få en valp i hus og hvorden tilvenningen dere immellom gikk og utfordringene dere møtte.

Det gikk veldig greit å få Lexie i hus. Hun fikk umiddelbart tillit til meg og de andre hundene. Jeg gikk mange skogsturer med henne alene og de grunnleggende dressurmomentene gikk som en lek. Måtte det bli slik når jaktblodet bruser også... En ting som tok litt tid var "pottetreninga". Lexie var ganske aktiv og jeg orka ikke å fotfølge henne hele tida. Derfor lå hun mye i buret sitt. Jeg synes at det er greit å ha tre hunder i huset. Dette gjør at jeg må være en tydelig flokkleder.

4. Fortell litt om hvordan hverdagen er nå, hvordan Lexie fungerer med dere og om dere har noen problemer/utfordringer.

Jeg gleder meg nå til at snøen skal fastne i fjellet slik at jeg kan begynne å trene Lexie . Det er dessverre veldig dårlig med fugl for tida, men noen skal vi vel finne.

5. Fortell om hvilke målsetninger du har med Lexie i året som kommer. Skal du på dressurkurs? Fugletrening? Jakt? Jaktprøver?

Med dagens fuglbestand har jeg ikke satt meg noen egentlige mål med Lexie. Men det er lov å drømme. Og drømmen er at jeg kan starte henne på jaktprøve utpå ettervinteren. Så kan en jo bare fantasere videre om Norsk Derby, Unghund Grand Prix og andre herligheter...

Lexie veier nå litt over 22 kilo. Høyden er 58 cm. Hun er nå i gang med sin første løpetid.

Julehilsen fra Nero

Fikk disse utrolig herlige bildene av Inger og Morten som eier Rypesteggens AOA Nero. Ut ifra bildene syns jeg Nero ser utrolig flott ut og det ser også ut som han er blitt passe stor. Inger kan fortelle om et aktivt og lykkelig hundeliv med masse turgåing. Tusen takk for tilbakemeldingen!

Jeg har også vært ute og gått en tur med Karen og Bodie idag. Også han var blitt til en flott hannhund med masse liv og energi. Karen var litt bekymret for størrelsen fordi han vokste så fort i en periode, men nå har det mer stoppet opp. Jeg syntes han så meget bra og ut ifra det jeg kunne se kommer han ikke til å bli for stor. En middels minus hannhund tenker jeg. Lignet ganske mye på faren - og det er ikke noen dårlig ting :-)

Å du hellige jul...

Etter julefeiring hjemme hos oss, pinnekjøtt for andre dag på rad hos mine foreldre og "Alvin og gjengen" på kino 2. juledag - kastet jeg meg i bilen sent 26. desember og satte kursen mot Valle i Setesdal. Det snødde nesten hele kjøreturen oppover oeg jeg var med rette bekymret for løssnø. Det var ekstremt tungt og spesielt pulktrekkerene Aron og Tavi slet i løssnøen. Cola og Ocho levde livets late dager og danset rundt i løssnøen. Aron og Tavi havnet til stadighet i bakleksa, spesielt Aron slet - han er nok ikke så sterk som han engang var. Noen ganger sto de bomstille i "bunnløs" løsnsø og måtte hjelpes videre. Turen som vanligvis tar rundt 40 minutter tok 2 timer. Da var vi dyktig slitne alle sammen. Halv to på natten var jeg atter inne på kjære Fiti. Når pinnene knitret i peisen og damene til John og Kjetil blunket til meg fra veggen, angret jeg ikke på at jeg slet meg innover.

Fiti-stølen i 20 minusgrader. Tatt 23.00 på kvelden med 30 sekunders lukkertid.

Selv om det var tungt nede i skogen skulle jeg ikke lenger enn til Lislehei - som ligger like ved stølen - før jeg hadde første fuglekontakten. Pulktrekkerene fikk hvile og jeg hadde med meg Cola og Ocho. Cola startet litt rolig, men når vi kom litt høyere ga hun skikkelig jernet. Søker med en intensitet og format til en klar førstepremie. Er djerv i det meste hun gjør, både i søk, fugl og reis. Hadde et herlig fuglearbeid hvor hun avanserte som en tiger mot en løpende stegg. Roen sitter der enda, selv om hun enda mangler litt erfaring i forhold til hvordan hun bør dekke terrenget. Ocho hadde ikke noe selvstendig søk så hun var nok mest med for å få litt snøtilvenning. Hun er utrolig lett i løpssettet og tok igjen Cola i et jafs om hun ville det - selv om Cola hadde et 200 meters forsprang.

Unghundene Ocho (til venstre) og Cola poserer i selvhøytidelig positur.

Været var upåklagelig. Stort sett rundt 10-12 minus og blå himmel og sol hver eneste dag. Jo høyere jeg klatret jo bedre var føret. Oppe ved et fuglesikkert område vi kaller Gullrekka var det rene påskestemning, hardt med 5 centimeter puddersnø oppå.

Fjellet ligger innbydene og lokker på oss. En meget bra vinterbiotop. På toppen av fjellet går linje 2.

Andre dag måtte jeg ned til Valle og poste bilnøklene til Siri med ekspresspost til Sandnes. Ocho ble med på turen og storkoste seg på skituren. Hun imponerer med en sinnsyk fart og glede over å være ute i terrenget. Ser veldig lovende ut :-)
Etterpå ble det tur med Cola og Tavi. Tavi har en helt utrolig egenskap på vinteren. Det er som hun har en innebygd radar og kan ta fugl på ekstremt langt hold. Det blir sjelden støkk og de rypene som er innefor "sektoren" blir raskt lokalisert. Hun virker imidlertid søksmessig noe ute av form så vi må nok mange turer på fjellet for å komme tilbake til god VK-form.

Tavi i intens stand

Cola holdt imidlertid ingenting tilbake søksmessig og viser en herlig fandenivolskhet. Når hun har klatert opp en fjellside kaster hun et blikk tilbake mot meg. Et skritt i den ene retningen og hun setter avgårde i en vanvittig fart. Er ikke redd for å bli borte i noen minutter og er slettes ikke avhengig av å se meg hele tiden. Faktisk syns jeg hun var litt åpen til tider - men det syns jeg er helt supert! Lettere å kappe en pølse enn å skjøte på, lyder jo det gamle ordtaket.
Jeg er såpass fornøyd med Cola at jeg vurderer sterkt å fra opp til Alta for å delta i Arctic Cup. Sør-norsk unghundmesterskap er en selvfølge. Kommer nok til å stille en del med henne i vinter. Med litt flaks kan vi havne høyt opp i NVC-cup.

Cola sekunderer Tavi

Vi så jevnt med fugl og det var skikkelig herlig å være ute igjen. Godt med spor, rypemøkk og dokkgroper vitner om at bestanden er god. Dette lover godt for både vinterjakt, trening og neste høst. Et moderat uttak i flere år har kanskje vært med på å hjelpe bestanden i en vanskelig tid. Mange steder rapporteres det om fugletomme terreng, men hos oss har det nå vært rimelig bra.

Blåtimen. Bildet er tatt oppe på Ljomsnapuren.

Etter noen herlige dager i fjellet måtte turen settes vestover igjen. På morningen 30. desember lastet jeg opp i pulkene og selte opp bikkjene. 22 minsugrader beit litt i nesa, men straks vi kom i litt aktivitet fikk vi varmen i kroppen igjen. Når vi i tillegg kunne følge løypa vår, gikk turen ned til bilen som en lek.

Fra Lislehei mot Ljomsvatn.

Nyttårshelgen ble feiret på hytta i Tonstad med resten av familien. Også her måtte hundene til pers med frakting av unger, nyttårsraketter, gassflasker og annen bagasje. Det var herlig å ha skikkelig vinter på hytta, flere ganger har vi vært på hytta rundt disse tider og hatt barmark og regn. Det er skikkelig trist. Nå var det i kanskje overkant kaldt, hele 18 minus hadde vi på det kaldeste.

Det var en fantastisk herlig uke i fjellet. Nå til helgen bærer det på ny innover mot Valle. Denne gangen er både hagla og Tor Eirik med innover. Tenker det blir gode bilder når han er med (han vant nettopp NRK naturfotokonkurranse) og er vi heldige får vi en fugl i sekken også :-)

Hytta på Tonstad. Herlig med skikkelig vinter!