Amatørenes aften

Stilte en start på Sirdal 1-prøven med Cola. Alle som har gått på prøve en stund vet at det er best å skyteførst og spørre senere, er du i tvil så skyter du er hovedregelen.

Cola har første slipp. Vi kommer inn i et område hvor det er en del fugl. Det blir en støkk og makker får et fuglearbeid. Cola jobber på noe, stivner i stand - i ca. 1 sekund. Fuglen går og jeg roper sitt til Cola. Hun er som vanlig helt rolig. Jeg tar revolveren opp av lomma, snur meg mot begge dommerene som er 20 meter bak og holder revolveren spørrende mot dem. Ingen gir noen reaksjon og jeg regner med at de ikke har sett noe og skyter derfor ikke.

Etterpå forteller den ene dommeren meg at han hadde sett Cola i stand før fuglen gikk og at det sannsyligvis hadde blitt premie om jeg hadde skutt. Surt og amatørmessig av meg, men hvorfor i all verden sa ikke dommeren noe? Prata med en annen dommer som gikk som deltaker og spurte hva han hadde gjort. - Hadde selvfølgelig ropt skyt, svarte han, gjorde det to ganger igår når jeg dømte.

Så kjære valpekjøper og prøvedeltaker, husk dette, er du i tvil så skyter du. Uten skudd blir et ingen premie. Men det holder lenge med ett skudd :-)

5-kjappe med Nero og Morten

Fjerdemann ut i 5-kjappe er Morten Ose fra Kristiansand. Morten har hannhunden vi kalte for Cinco, men som nå heter Rypesteggens AOA Nero. Nero har en god lekekamerat i helbroren Maximus som bor like ved.

1. Først fortell litt om deg selv feks. navn, alder, hvor du bor, jobb osv.
Jeg er Morten Ose (32 år) og bosatt med kone og 2 barn i Kristiansand. Jeg jobber som elektroingeniør i et offshorefirma.

2. Hvorfor du gikk til anskaffelse av hund?

Jeg er første gangs eier av hund. Har lenge tenkt på å anskaffe meg hund, så det har blitt diskutert mye for og i mot med det å eie og ta vare på en hund. Det har vært nøye gjennomtenkt før vi valgte å anskaffet oss hund. Forutsetning for type hund var at den kunne brukes til noe, samtidig som den er barnevennlig. Siden jeg er fersk jeger og vi er en frilufts aktiv familie måtte vi ha en hund som var glad i friluft. Valget ble derfor fuglehund. Når det gjelder fuglehund typer var vi ikke i tvil om at vi skulle ha en vorsteh, mye pga. at dette er en allsidig hund med trekkegenskaper og en sterk psyke, samtidig er det en flott familehund.

3. Fortell litt om hvordan det var å få en valp i hus og hvorden tilvenningen dere immellom gikk og utfordringene dere møtte.

Det å få en valp i huset var utfordrende. Dette var en helt ny tilværelse for oss alle. Brukte mye tid på den i begynnelsen for å få den trygg. Den fikk fort tillit til oss. Det tok vel ca. 1 mnd før han var helt stueren. Det tok litt tid før han vendte seg til hundegården og til å sove i bur.

4. Fortell litt om hvordan hverdagen er nå, hvordan Nero fungerer med deg og om dere har noen problemer/utfordringer.

Nero har utviklet seg til en flott hund. Veldig kosete. Utrolig tålmodig med barna. Jaktlysten har økt betraktlig de siste 2 månedene. Nero holder tett kontakt med meg når vi er ute i skog og mark. Han har vært borti noen ryper på noen av turene vi har hatt. Da har jeg sett at han tar stand. Jeg synes han tar kommandoene veldig bra. Veldig lærelysten. Fokusområdene er sitt kommando på avstand, innkalling, gå fot og passivitets trening. Ellers har han hatt mye kontakt med broren sin Max. De har utviklet et veldig nært forhold og fungerer veldig bra sammen.

5. Fortell om hvilke målsetninger du har med hunden i året som kommer. Skal du på dressurkurs? Fugletrening? Jakt? Jaktprøver?

Målsetninga for Nero dette året er å trene på jakt, apport og muligens skyte den første rypa med Nero i spissen. Det viktigste for meg er å få en best mulig jakthund. Jaktprøver blir det nok ingenting av dette året. I fjor var jeg på dressurskurs på Feda, og kona har hatt et eget kurs i Søgne, som vi begge har fått mye utbytte av. Vi ser an utvikling til både hund og voksne i forhold til behovet for flere kurs i løpet av året.

Nero er nå ca. 28 kilo og ca. 63 cm høy

5-kjappe med Bodie og Karen

Tredje ut i 5-kjappe er Karen Lønn. Karen er en av mine lokale valpekjøpere så jeg har hatt anedning til selv å se hvor flott hund Bodie har blitt. Karen og jeg skal også gå på dressurkurs med Bodie og Ocho. Ut ifra det Karen forteller har tilvenning til Bodie gått som en drøm :-)

1. Først fortelle litt om deg selv og Arild feks. navn, alder, hvor dere bor, jobb osv.
Jeg heter Karen Lønn og er samboer med Arild Haaland. Vi bor i Stavanger og er 32 og 33 år. Arild jobber som advokatfullmektig i PwC og jeg jobber i kommunen som rusvernkonsulent. Da vi flyttet til Stavanger fra Bergen for ca 2 år siden, hadde vi to kriterier til kjøp av hus. Det skulle ha hage med plass til hundegård og kjeller til vin. Vi har nå funnet oss et riktig så trivelig hus og koser oss med Bodie. Det ser nok også ut til at Bodie trives bedre i huset en i den flotte hundegården vi har laget.

2. Hvorfor dere gikk til anskaffelse av hund.
Hund er noe jeg har ønsket meg så lenge jeg kan huske. Som liten fikk jeg passe på naboens hunder (vorsteh) og har fanastisk gode minner fra den tiden. Har også hatt flere flotte turer med vorsteh i vinterfjellet, og drømte stadig om å få meg egen hund på lange skiturer med familien. Mine foreldre lovet meg hund når jeg ble like gammel som søskenbarnet mitt, synd det tok noen år før jeg forstod at jeg aldri kom til å bli like gammel som henne :-) Jeg måtte derfor vente til jeg selv fikk meg hus og hage, men da huset så var kjøpt var det rett inn på NVK sine hjemmesider :-). Vi hadder en liten diskusjon i hjemmet om det skulle bli vorseth eller flat coted, siden Arild hadde flat coted da han var liten. Jeg trakk naturligvis det lengste strået, men under forutsetning av at det var jeg som skulle trene hunden til jakt og gå på diveres kurs.

3. Fortelle litt om hvordan det var å få en valp i hus og hvorden tilvenningen dere immellom gikk og utfordringene dere møtte.
Siden jeg hadde gledet meg i så utrolig mange år til å få hund, har jeg nok godt opp i rollen som "hundemor" litt vel mye. Han ble min lille "baby", men jeg håper likevel jeg ikke har skjemt han for mye bort. Det har vært en fantastisk tid. Han ble fort stueren og jeg tok meg fri fra jobb i 4 uker i mai. Var utrolig heldig med været, så vi koste oss masse i hagen. Han lærte fort hva som var hans ting å tygge på, og at våre ting måtte være i fred. Ikke en eneste sko ble ødelagt. Tilvenningen til å være alene gikk også veldig bra. Han var med meg på jobb i bilen en lang periode, og jeg tror han var glad når han endelig ble vist tillit til å være hjemme alene. Selv om vi bor midt i byen, har han også fått mulighet til å gå mye løs. Han har fått lekt mye med andre hunder, både store å små, og går godt sammen med alle.

4. Fortelle litt om hvordan hverdagen er nå, hvordan Bodie fungerer med dere og om dere har noen problemer/utfordringer.
Bodie har blitt riktig så rolig og fin i hus. Ute er han fremdeles en vilter og nysgjerrig hund. Jeg må nok jobbe mer med å gå fint i bånd og innkalling. Han kan også få noen "tussebyger" når han blir for ivrig eller stresset. Sliter da litt med å få ham rolig, men håper dette går seg til med mer dressur og at han blir eldre. I forhold til jakt/trening har vi hatt noen fine turer til fjells, men siden han ikke har blitt saueren har vi ikke kunnet slippe ham i treningsterrenget i Sirdalen. Håper derfor vi får noen fine helger i vinter når sauene koser seg inne.

5. Fortelle om hvilke målsetninger dere har med hunden i året som kommer. Skal dere på dressurkurs? Fugletrening? Jakt? Jaktprøver?

Bodie og meg har nettopp begynt på dressurkurs i regi av NVK Rogaland. Tror det kan bli veldig bra for oss begge. Ellers håper jeg at vi kommer så langt i dressur og fulgetreningen at vi kan stille på vår første jaktprøve i løpet av året. Jeg har også bestillt helgetur med en kamerat som har jakttereng til høsten, så kanskje vi får jaktet litt også, og ikke bare trent. Ellers tenker jeg å være med på apportpøven på Horve i sommer. Det ser ut som at det kan bli et riktig så spennende år.

Bodie er 28 kg og 63 cm høy.

Ochos første ryper

Først - tusen takk til alle valpekjøpere som har sendt inn bilder og svart på 5-kjappe. Har fått svar fra nesten alle. Porsjonerer svarene litt utover, så ikke alle kommer på en gang. Så hvis du savner dine 5-kjappe kommer de snart.

Sist helg var vi nok en gang i jaktterrenget vårt i Setesdal. Vi gikk inn i 19 minus og Kjetil og jeg var inne på stølen i 2-tiden på natten. Helt fantastisk!

Fredagen starter kanonbra. Først en liten transportetappe opp til "Lislehei". Vi slipper Tavi først som markerer voldsomt etter 1 minutts slipp. Slipper seg deretter lenger ned i terrenget og blir borte. Ingen hund kommer tilbake, så vi må gå på leting. Vi følger sporene hennes og legger oss litt ned i vinden, slik at vi ikke skal støkke noen ryper. Der! Innimellom noen småbjørk ser jeg det røde dekkenet hennes. Hagla hentes ned fra skuldrene, stavene legges bort og med litt høyere puls skier jeg meg opp på siden av henne. Jeg speider i terrenget foran henne og mener at jeg kan se et rypehode stikke opp av ei grop. Hagla legges til kinnet, jeg er tross alt på jakt og ikke trening. Idet skuddes avfyres letter to ryper lenger nede og til siden fra Tavi. Noen hvite fjør kommer seilende imot oss og forteller at det faktisk var et rypehode jeg så. Tavi henter rypa til meg og jaktturen kunne ikke ha startet bedre, ei rype etter 5 minutters jakt. Dette ble selvfølglig turens eneste rype...

På lørdagen drar vi på langtur inn til Osen-terrenget. Vi er ute i 6-7 timer i en ganske surt vær og med mye løssnø. Går minst et par mil i tildels tøft terreng. Ser ikke en eneste rype...

På søndagen har det kommet mye nysnø. Kjetil velger å ta det rolig denne dagen, et lurt valg. Før vi går tar jeg med Ocho opp på Lislehei, hun har ikke vært med på noen turer. Det er beintungt å ta seg opp og det må et krafttak til for hvert skitak. Oppe på Lislehei er det LITT lettere og Ocho tar seg fram i terrenget på en utrolig effektiv og elegant måte. Viser tendenser til søk, men er ennå litt opphengt i meg. Slipper seg ut til tider. Plutselig spretter det ei rype opp foran henne. Rypa letter fra ei dokkgrop bare tre meter foran Ocho. Hun ruser litt etter, på dette stadiet bryr jeg meg ikke om å rope sitt. Og der går det enda tre ryper opp fra dokk - midt i glaninga til Ocho. Turens mål er oppnådd, Ocho har fått oppleve at det faktisk finnes noe spennede der ute i alt det hvite rare stoffet. Fornøyd setter vi kursen hjemover etter en herlig langhelg i fjellet :-)

5-kjappe med Uno og Tor Bjarte

Nr. 2 ut i "5-kjappe" er Tor Bjarte Berge. Han har hannhunden vi kalte for Uno og som nå heter Rypesteggens AOA Uno Est Pablo. Uno var helt klart Alfa-hannen i kullet, noe Tor Bjarte tydeligvis har fått oppleve på godt og vondt. Tor Bjarte kan fortelle om en hund med MYE jaktlyst og Uno har allerede hatt fuglearbeid på rugde.

1. Først fortelle litt om deg selv feks. navn, alder, hvor du bor, jobb osv.
Tor Bjarte Berge. Bor på Klepp, 36 år, Gift med Jorunn, tre gutter. Jobber Som pastor/prest i Bryne Frikyrkje, og i Alpha Begravelsesbyrå.

2. Hvorfor gikk du til anskaffelse av hund?
Jeg gikk til anskaffelse av hund fordi jeg har hatt noen fuglehunder tidligere, noe som har gitt mersmak, og det er nå et "must" for meg å ha fuglehund. Men å velge vorsteh var nytt og spennende for meg. Gikk til anskaffelse av KV fordi jeg ville ha en robust jakt og tur kompis. Jeg har stor glede av å trene og jakte med fuglehunder. Og nesten hele familien stortrives med nyanskaffelsen.

3. Fortelle litt om hvordan det var å få en valp i hus og hvorden tilvenningen dere immellom gikk og utfordringene dere møtte.
Jeg tror jeg må være kort her. Det har vært store utfordringer å få valpen i hus. Frem til for ca en måned siden har det vært meget friskt for å si det på en ok måte. Men han har nå roet seg betraktelig. Nesten som å få en ny hund i hus! Takk og lov.

4. Fortell litt om hvordan hverdagen er nå, hvordan Uno fungerer med dere og om dere har noen problemer/utfordringer.
Nå fungerer hverdagen meget godt. Uno krever en stødig og konsekvent hånd, men er nå et prakteksemplar av en unghund. Ungene er og veldig glade i Uno og de to eldste har flere ganger sagt: "Uno er bare helt uimotståelig". Kan fortsatt syte og bjeffe litt når han står ute, men det blir stadig bedre. Jeg bor ikke på landet og er derfor nødt til å ha hund som er rolig ute.

5. Fortell om hvilke målsetninger du har med Uno i året som kommer. Skal du på dressurkurs? Fugletrening? Jakt? Jaktprøver?
Satser på å komme meg på trening i fjellet, og minst et par jaktprøver. Gleder meg til å delta på jaktprøve igjen da det er en stund siden sist. Hvis jeg klarer å få Uno helt i hånd er målsettingen ganske stor når det kommer til ønsket resultat på jaktprøve. På jakt er jeg sikker på at vi blir en meget bra ekvipasje!

Uno er nå ca. 23 kilo

5-kjappe med Lexie og Odd

Første mann ut i "5-kjappe" er Odd Helge Løvseth. Han har tispa som vi kalte for Quatra, men som nå heter Rypesteggens AOA Alexandra. Til daglig lyder hun navnet Lexie.

1. Først fortelle litt om deg selv feks. navn, alder, hvor du bor, jobb osv.

Jeg heter Odd Løvseth, er 52 år og jobber som lærer i 20% stilling. Jeg bor og jobber på Tretten som ligger 3 mil nord for Lillehammer. Den sommeren jeg fylte 20 år mista jeg min høyre arm pga kreft. Min første hund var en sjokoladebrun gordonsetter som jeg tok over da han var 7 mnd. Siden hadde jeg to drevere. Har nå en dunker hann på 8 år og ei strihåret vorsteher tispe på 3 år. Begge er jaktpremiert.

2. Hvorfor gikk du til anskaffelse av hund?

Grunnen til at jeg skaffet meg Lexie var, og nå skal jeg være helt ærlig; at en synsk person rådet meg til det! Og jeg har ikke angret på at jeg fulgte det rådet!

3. Fortelle litt om hvordan det var å få en valp i hus og hvorden tilvenningen dere immellom gikk og utfordringene dere møtte.

Det gikk veldig greit å få Lexie i hus. Hun fikk umiddelbart tillit til meg og de andre hundene. Jeg gikk mange skogsturer med henne alene og de grunnleggende dressurmomentene gikk som en lek. Måtte det bli slik når jaktblodet bruser også... En ting som tok litt tid var "pottetreninga". Lexie var ganske aktiv og jeg orka ikke å fotfølge henne hele tida. Derfor lå hun mye i buret sitt. Jeg synes at det er greit å ha tre hunder i huset. Dette gjør at jeg må være en tydelig flokkleder.

4. Fortell litt om hvordan hverdagen er nå, hvordan Lexie fungerer med dere og om dere har noen problemer/utfordringer.

Jeg gleder meg nå til at snøen skal fastne i fjellet slik at jeg kan begynne å trene Lexie . Det er dessverre veldig dårlig med fugl for tida, men noen skal vi vel finne.

5. Fortell om hvilke målsetninger du har med Lexie i året som kommer. Skal du på dressurkurs? Fugletrening? Jakt? Jaktprøver?

Med dagens fuglbestand har jeg ikke satt meg noen egentlige mål med Lexie. Men det er lov å drømme. Og drømmen er at jeg kan starte henne på jaktprøve utpå ettervinteren. Så kan en jo bare fantasere videre om Norsk Derby, Unghund Grand Prix og andre herligheter...

Lexie veier nå litt over 22 kilo. Høyden er 58 cm. Hun er nå i gang med sin første løpetid.

Julehilsen fra Nero

Fikk disse utrolig herlige bildene av Inger og Morten som eier Rypesteggens AOA Nero. Ut ifra bildene syns jeg Nero ser utrolig flott ut og det ser også ut som han er blitt passe stor. Inger kan fortelle om et aktivt og lykkelig hundeliv med masse turgåing. Tusen takk for tilbakemeldingen!

Jeg har også vært ute og gått en tur med Karen og Bodie idag. Også han var blitt til en flott hannhund med masse liv og energi. Karen var litt bekymret for størrelsen fordi han vokste så fort i en periode, men nå har det mer stoppet opp. Jeg syntes han så meget bra og ut ifra det jeg kunne se kommer han ikke til å bli for stor. En middels minus hannhund tenker jeg. Lignet ganske mye på faren - og det er ikke noen dårlig ting :-)

Å du hellige jul...

Etter julefeiring hjemme hos oss, pinnekjøtt for andre dag på rad hos mine foreldre og "Alvin og gjengen" på kino 2. juledag - kastet jeg meg i bilen sent 26. desember og satte kursen mot Valle i Setesdal. Det snødde nesten hele kjøreturen oppover oeg jeg var med rette bekymret for løssnø. Det var ekstremt tungt og spesielt pulktrekkerene Aron og Tavi slet i løssnøen. Cola og Ocho levde livets late dager og danset rundt i løssnøen. Aron og Tavi havnet til stadighet i bakleksa, spesielt Aron slet - han er nok ikke så sterk som han engang var. Noen ganger sto de bomstille i "bunnløs" løsnsø og måtte hjelpes videre. Turen som vanligvis tar rundt 40 minutter tok 2 timer. Da var vi dyktig slitne alle sammen. Halv to på natten var jeg atter inne på kjære Fiti. Når pinnene knitret i peisen og damene til John og Kjetil blunket til meg fra veggen, angret jeg ikke på at jeg slet meg innover.

Fiti-stølen i 20 minusgrader. Tatt 23.00 på kvelden med 30 sekunders lukkertid.

Selv om det var tungt nede i skogen skulle jeg ikke lenger enn til Lislehei - som ligger like ved stølen - før jeg hadde første fuglekontakten. Pulktrekkerene fikk hvile og jeg hadde med meg Cola og Ocho. Cola startet litt rolig, men når vi kom litt høyere ga hun skikkelig jernet. Søker med en intensitet og format til en klar førstepremie. Er djerv i det meste hun gjør, både i søk, fugl og reis. Hadde et herlig fuglearbeid hvor hun avanserte som en tiger mot en løpende stegg. Roen sitter der enda, selv om hun enda mangler litt erfaring i forhold til hvordan hun bør dekke terrenget. Ocho hadde ikke noe selvstendig søk så hun var nok mest med for å få litt snøtilvenning. Hun er utrolig lett i løpssettet og tok igjen Cola i et jafs om hun ville det - selv om Cola hadde et 200 meters forsprang.

Unghundene Ocho (til venstre) og Cola poserer i selvhøytidelig positur.

Været var upåklagelig. Stort sett rundt 10-12 minus og blå himmel og sol hver eneste dag. Jo høyere jeg klatret jo bedre var føret. Oppe ved et fuglesikkert område vi kaller Gullrekka var det rene påskestemning, hardt med 5 centimeter puddersnø oppå.

Fjellet ligger innbydene og lokker på oss. En meget bra vinterbiotop. På toppen av fjellet går linje 2.

Andre dag måtte jeg ned til Valle og poste bilnøklene til Siri med ekspresspost til Sandnes. Ocho ble med på turen og storkoste seg på skituren. Hun imponerer med en sinnsyk fart og glede over å være ute i terrenget. Ser veldig lovende ut :-)
Etterpå ble det tur med Cola og Tavi. Tavi har en helt utrolig egenskap på vinteren. Det er som hun har en innebygd radar og kan ta fugl på ekstremt langt hold. Det blir sjelden støkk og de rypene som er innefor "sektoren" blir raskt lokalisert. Hun virker imidlertid søksmessig noe ute av form så vi må nok mange turer på fjellet for å komme tilbake til god VK-form.

Tavi i intens stand

Cola holdt imidlertid ingenting tilbake søksmessig og viser en herlig fandenivolskhet. Når hun har klatert opp en fjellside kaster hun et blikk tilbake mot meg. Et skritt i den ene retningen og hun setter avgårde i en vanvittig fart. Er ikke redd for å bli borte i noen minutter og er slettes ikke avhengig av å se meg hele tiden. Faktisk syns jeg hun var litt åpen til tider - men det syns jeg er helt supert! Lettere å kappe en pølse enn å skjøte på, lyder jo det gamle ordtaket.
Jeg er såpass fornøyd med Cola at jeg vurderer sterkt å fra opp til Alta for å delta i Arctic Cup. Sør-norsk unghundmesterskap er en selvfølge. Kommer nok til å stille en del med henne i vinter. Med litt flaks kan vi havne høyt opp i NVC-cup.

Cola sekunderer Tavi

Vi så jevnt med fugl og det var skikkelig herlig å være ute igjen. Godt med spor, rypemøkk og dokkgroper vitner om at bestanden er god. Dette lover godt for både vinterjakt, trening og neste høst. Et moderat uttak i flere år har kanskje vært med på å hjelpe bestanden i en vanskelig tid. Mange steder rapporteres det om fugletomme terreng, men hos oss har det nå vært rimelig bra.

Blåtimen. Bildet er tatt oppe på Ljomsnapuren.

Etter noen herlige dager i fjellet måtte turen settes vestover igjen. På morningen 30. desember lastet jeg opp i pulkene og selte opp bikkjene. 22 minsugrader beit litt i nesa, men straks vi kom i litt aktivitet fikk vi varmen i kroppen igjen. Når vi i tillegg kunne følge løypa vår, gikk turen ned til bilen som en lek.

Fra Lislehei mot Ljomsvatn.

Nyttårshelgen ble feiret på hytta i Tonstad med resten av familien. Også her måtte hundene til pers med frakting av unger, nyttårsraketter, gassflasker og annen bagasje. Det var herlig å ha skikkelig vinter på hytta, flere ganger har vi vært på hytta rundt disse tider og hatt barmark og regn. Det er skikkelig trist. Nå var det i kanskje overkant kaldt, hele 18 minus hadde vi på det kaldeste.

Det var en fantastisk herlig uke i fjellet. Nå til helgen bærer det på ny innover mot Valle. Denne gangen er både hagla og Tor Eirik med innover. Tenker det blir gode bilder når han er med (han vant nettopp NRK naturfotokonkurranse) og er vi heldige får vi en fugl i sekken også :-)

Hytta på Tonstad. Herlig med skikkelig vinter!

God jul og godt nytt år!

Kennel Rypesteggen ønsker alle to- og firbeinte en riktig god jul og et godt nytt år!

Filmpremiere 10. desember

Jeg ønsker hjertelig velkommen til filmpremiere på Bergeland videregående skole 10. desember kl. 19.30

I filmen får vi se Arild Dahl jakte skogsfugl i Sverige, ryper i Trøndelag, gås og ryper på Island. Arild Dahl er til tross for sin unge alder (31 år) en ivrig jeger som har jaktet og opplevd mye som jeger. Arild jakter stort sett med gordonsettere, men på Island blir det også jakt med korthåret vorsteh. Filmen varer i ca. 67 minutt.

Anmeldelse av filmen kan leses her:
http://www.gordonsetter.no/index.php?option=com_content&view=article&id=1273:filmanmeldelse-jaktgal&catid=1:artikkelside&Itemid=6

Klipp fra filmen kan du se her:
http://www.websitefolder.net/webhunt/art-8.asp?id=15

I tillegg får vi se en forfilm med Ingvar Rødsjø som er et av filmens bonusspor. Vi blir med Ingvar Rødsjø på jakt sammen med Arild Dahl. Ingvar forteller litt om bortgangen av norges beste fuglehund, ES Berkjestølens Hi-Treff. Deretter forteller han litt om hvordan det var å bli dobbel norgesmester høsten 2009. Til slutt får vi se NM-finalen hvor Trøkk og Ingvar ble norgesmestere.

I tillegg så vil Rogalands største forhandler av jaktski, Steensland Sport, være tilstede og lodde ut en jaktskipakke til en verdi av 5697 kroner. Pakken består av Fischer jaktski, Crispi Stetind GTX lærstøvel og Rottefella BC-binding. Eukanuba lodder ut en forsekk til en vedi av ca. 600 kroner. Inngangsbiletten fungerer som lodd, så du trenger ikke å ta med penger til lodd, kun til inngangsbilett.

Vi serverer også gratis julegløgg!

Inngangen koster 250 kroner. Da får du med filmen når du går (veiledende 299), gratis gløgg og muligheten til å vinne en jaktskipakke eller en forsekk fra Eukanuba.

Vel møtt!

Fakta:
Dato: 10. Desember kl. 19.30
Sted: Bergeland videregående skole
Adresse: Tanke Svilandsgate 76, Stavanger
Påmelding: alexander@webhunt.no eller tlf 47 39 49 55