En artig historie

Under filmingen idag skjøt jegerene ei røy. Vi kunne tydelig se røya ble truffet flere ganger og hun stupte i myra i en skogkant. Jegerene satte på en gordonsetter i et apportsøk uten at den klarer å lokalisere fuglen. Etterpå tråkker jegerene over området der de så røya gikk ned, men de klarer heller ikke å finne fuglen.

Vi merker stedet med GPS og jakter oss tilbake til bilen, ca. 1 kilometer i luftlinje. Etterpå går jeg ned med Octavia og setter henne på i området hvor vi tidligere ga opp. Det slår meg at det minner utrolig om en tradisjonell spor-øvelse, hvor vi setter på hunden ca. 20 meter fra der fuglen datt. Jeg har satt peiler på Octavia og kan følge bevegelsene hennes på skjermen. Hun drar ut på flanken og leter ikke i området jeg tror fuglen er. Men siden jeg ikke vet hvor fuglen er, lar jeg henne bare holde på. På GPSen kan jeg se at hun drar avgårde ca. 70 meter hvor hun blir stående en stund. Etter kort tid returnerer hun med en spill levende røy i kjeften.

Det var en god følelse å finne igjen det skadeskutte viltet som tydeligvis hadde sprunget avgårde et stykke på bakken. Uten en god apportør hadde det sannsynligvis lidd en smertefull død ute i skogen og maten hadde gått til spille. Fornøyde ruslet vi oppover til bilen igjen, jeg vet ikke hvem av oss som var mest fornøyd :-)