Snåsa-prøven

I år gikk turen til Snåsa-prøven. Jeg skal videre til Sverige sammen med Arild Dahl etterpå, så det passet fint å delta selv på denne prøven og samtidig få sjansen til å filme Arild. Jeg må si at Snåsa-prøven er en meget spesiell og flott prøve. Hovedkvartert ligger 4 mil inne i fjellet, langt borte fra mobilforbindelse og sivilisjasjon. Alle bor i campingvogn/bil, telt, lavvo eller lignendes, nesten som å være på jakt.

På fredagen stilte jeg Cola. På forhånd var jeg litt nervøs for henging/leking med makker, men det gikk veldig fint. Hun revierte nydelig, men slapp seg ikke helt løs i fjellet. Helt på slutten får vi sjansen vi har ventet hele dagen på. Hundene i slippet før oss støkker et kull som slår seg ned 100 meter fra oss. Cola og makker blir sluppet på og jeg får styrt Cola opp mot rypene. Hun forsvinner bak en busk, 2 sekunder etterpå kommer det ut ei rype. Ingen hund sees. Vi løper opp og der står hun dønn i ro. Hun har respektert spontant uten tilrop. Ikke verst av ei tøtta som nettopp har fyllt ett år. Hun settes på igjen. Drar opp fjellsiden, trekker ann og støkker rype som respekteres momentant. Så nære var vi en 2UK... Karakterene denne dagen ble 4-4-6-3-3-3 og 55 minutter slipptid.

På lørdagen var det på tide å stille Tavi. Hun har ikke hatt den sprut og intensitet som hun vanligvis har og jeg var litt bekymret. På Snåsa stilte det 60 VK-hunder fordelt på 3 parti. 6 fra hvert parti går videre til finalen. Tavi går dritdårlig. Akkurat nok til å henge meg. Hun er heldigvis helt ren (dvs. uten minus) ved dagens slutt og ender opp som nr. 6 og videre til finale på søk. Glad for å gå videre, misfornøyd med prestasjonen.

På søndagen sto jeg ovenfor et dilemma. Jeg hadde meldt Cola på i UK, men hadde også gått videre til VK-finalen. Løsningen ble at Jon Inge Alstadvold stilte Cola for meg. Litt artig at det ble akkurat han, siden han har Colas far - Falco.

I VK-finalen starter Tavi ut ei vanvittig fart. Ut av anvist terreng. For å gjøre en lang historie kort så bruker jeg 10 minutter på å få henne tilbake i anvist terreng. Det holdt selvfølgelig ikke og jeg ble utslått. Men gløden, intensiteten og faeneskapen var tilbake og jeg var egentlig superfornøyd.

Når det gjaldt Cola ble det ingen premie, hun kom ikke i fugl. Jon Inge syns hun gikk knallbra. Så jeg ruslet bort til sekreteriatet for å hente kritikken. Plutselig kommer en fremmed fyr bort til meg. "Jeg dømte hunden din idag" sier han, "en kjempegod hund som det var veldig artig å se på". Det var selvfølgelig veldig hyggelig å høre, dette var jo hennes andre start, attpåtil med fremmed fører. Kritikken var så god at den vil jeg gjengi i sin helhet:

"Cola starter i meget stor fart, flott stil og aksjon. Revierer det anviste terreng i store, flotte slag i god kontakt med fører. Cola behersker alle typer vindretninger og terreng. Cola jakter dagen ut uten å lykkes i fugl." Slipptid 75 minutt og karakterene 5-5-6-4-4-4. Dvs. at hun søksmessig gikk til en soleklar førstepremie. Ikke verst av lille, jenta mi.

Nå jobber jeg må å få startet henne mer enn den ene starten jeg har meldt henne på om 2 uker. Vi får se om jeg får det til...

Imorgen går turen til Sverige. På tirsdag begynner vi å gjøre opptak til min neste jaktiflm. Ser frem imot 8-9 dager med skogsfugljakt!

Tilslutt må jeg si at jeg er heldig som har ei så snill og tålmodig samboer!