Kyllingene klekkes!

Litt rart å tenke på at akkurat nå klekkes det rypekyllinger over vårt langstrakte land. De små nøstene skal klare seg utendørs i all slags vær, utsatt for alle slags farer. Jeg krysser fingrene for at de finner godt med mat, predatorene holder seg borte og at været blir hverken for varmt eller for tørt. Så snakkes vi igjen til høsten :-)

Suksess i Vennesla

Hele familien tok turen til Vennesla på apport-prøve. Jeg skulle dømme og samtidig stille Aron og Octavia. Jeg har ikke gått et eneste spor eller gjennomført en eneste vann-apport med noen av dem, men de er såpass rutinerte at jeg regnet med at det skulle gå greit. Aron hadde før Vennesla 15 x 1AK og nesten 30 apportpremier, mens Octavia slo til ifjor med flere 1AK og bla. 130 poeng.

Aron hanglet seg gjennom de 3 øvelsene og klarte sin sekstende 1AK. Med Octavia gikk det ikke fullt så bra. Det ble nytt påsett på søkapporten og dermed røk førstepremien. På vannapporten hadde jeg en litt selsom opplevelse. Det blir skutt og kastet fra båten. Octavia går like etter kastet, men stopper opp etter 3 meter. Jeg sier ingenting og hun rygger tilbake til standplass. Så får hun apportordren og utfører en perfekt vannapport. Det er slike øyeblikk som forteller meg at det er noe spesielt med Octavia. Når hun viser at hun har forstått noe. Uten at hun har fått noen kommando. Som når hun er komplett i ro under reis og felling under jakt - uten å få kommando. Jeg håper virkelig at mine valpekjøpere får oppleve noen slike øyeblikk med sine hunder...

På søndagen ble rollene byttet om. Siri førte Aron til en 2AK sammen med Lars. Jeg førte Octavia sammen med Kristoffer til en ny 1AK med 10-9-10 og 29 poeng. Litt rusk i maskineriet gjør ingenting nå. Formtoppen skal vi treffe på Horve-prøven i Sandnes og Holleia-prøven nær Vikersund.



PS. Ocho sprang løs i apportområdet fra fang til fang, hilste på alle hundene på en utrolig fortrolig måte og utforsket terrenget i nærheten. Hun viste en utrolig trygg adferd og dette virker veldig lovende for utviklingen hennes fremover.

Rapport fra Støkk, Eskil og Eirin

Her kommer en liten hilsen fra Støkk. Han er en utrolig behagelig kosete valp. Han har vært med på mange ting allerede, hytteturer, teltturer, fisketurer og byturer. En utrolig hund som klarer og finne roen i alle miljøer. Han går bra sammen med de andre hundene våre, og er flink med andre hunder vi møter. Smart er han også, og lærer ting fort. Trodde vi hadde en matgal vorsteh, men det var før Støkk kom i hus:) De første pirayatennene har alt fallt ut, så denne valpetiden går fort. Sender med et bilde av guttene, og et den vakre Støkk.

Hilsen Eskil og Eirin

Rapport fra Nero

Også Nero reiste til Kristiansand og der er han nærmeste nabo til Max. Litt morsomt at Morten valgte dette navnet siden jeg hadde en (vill) engelsksetter som hette Nero. Her er forteller Morten hvordan det går mer Nero:

"Hei!

Her kommer en hilsen fra Nero og familien hans. Skal si den første måneden med valp i huset har gått fort! Nero har absolutt blitt som en del av familien, og beriket livene våre med sin entusiasme og lekenhet. Det var en stor omveltning den første tiden, med mye fokus på renslighet (vi brukte noen ruller med tørkepapir). Det har gått seg fint til, nå er det kun unntaksvis at det tisses inne.

Vi har heldigvis hatt masse fint vær, og har vært masse ute! Vi har for eksempel gått i skogen, badet i skogsvann, vært på båttur, vært på fjellet, lekt masse i hagen, og øvd på å gå i bånd.
Nero er en allsidig og tillitsfull hund. Han er veldig kosete og glad i å være sammen med resten av "flokken". Veldig gøy å se hvor raskt han ar lært seg å sitte, innkalling etc, blir spennende å se når vi begynner med mer ordentlig trening.

Vi har hatt noe innkjøringsproblemer med bur og hundegård, men regner med at det går seg til. Han er en skikkelig vakthund som vokter hjemmet sitt, og det har nok plaget han (og naboene) litt i hundegården.

Nero er veldig interessert i andre mennesker og dyr, men det blir fort litt skummelt med de aller største hannundene (uten at det stopper interessen). Vi er masse sammen med Max og hans familie, og hundene er et naturlig midtpunkt. Fascinerende og følge med på alt de finner på, og ineraksjonen dem i mellom. De har stor glede av hverandre, og klarer også å finne roen sammen.

(På det ene bildet er det NERO som er øverst og MAX nederst)


Vennlig hilsen Morten og Inger"