Det har vært mange gode resultater på vorsteh i år. I Norsk Derby stilte hele 2 - to - vorsteh. En korthår og en strihår. Ut ifra at vår rase er så liten og ut ifra så fåtall antall startende vorsteh, er det derfor en kjempeprestasjon at KV Vessinglias Tuva og Trygve Vevang klarte en fantastisk flott 3.plass!
Rypesteggens AOA Alexandra
Odd Helge Løvseth med Rypesteggens AOA Alexandra
Eirin, Eskil og Støkk.
Rypesteggens AOA Støkk 
"Hei. Sender noen bilder av junior.
Uno er en flott valp med et flott vesen. Han viser gode takter både som kommende jakthund, og som familiehund.
Han er en bestemt valp som vet hva han vil, og har et tydelig kroppsspråk. Men jeg liker personligheten til Uno. Han er trygg, rolig, sterk i hodet, og full av selvtillit!
Han har vist meg mange flotte stander, og viser at han fokuserer meget bra på det han driver med.
Gleder meg til kommende tider sammen med Uno.
Tor Bjarte"
Under filmingen idag skjøt jegerene ei røy. Vi kunne tydelig se røya ble truffet flere ganger og hun stupte i myra i en skogkant. Jegerene satte på en gordonsetter i et apportsøk uten at den klarer å lokalisere fuglen. Etterpå tråkker jegerene over området der de så røya gikk ned, men de klarer heller ikke å finne fuglen.
Vi merker stedet med GPS og jakter oss tilbake til bilen, ca. 1 kilometer i luftlinje. Etterpå går jeg ned med Octavia og setter henne på i området hvor vi tidligere ga opp. Det slår meg at det minner utrolig om en tradisjonell spor-øvelse, hvor vi setter på hunden ca. 20 meter fra der fuglen datt. Jeg har satt peiler på Octavia og kan følge bevegelsene hennes på skjermen. Hun drar ut på flanken og leter ikke i området jeg tror fuglen er. Men siden jeg ikke vet hvor fuglen er, lar jeg henne bare holde på. På GPSen kan jeg se at hun drar avgårde ca. 70 meter hvor hun blir stående en stund. Etter kort tid returnerer hun med en spill levende røy i kjeften.
Det var en god følelse å finne igjen det skadeskutte viltet som tydeligvis hadde sprunget avgårde et stykke på bakken. Uten en god apportør hadde det sannsynligvis lidd en smertefull død ute i skogen og maten hadde gått til spille. Fornøyde ruslet vi oppover til bilen igjen, jeg vet ikke hvem av oss som var mest fornøyd :-)
Hege Hansen, som har Rypesteggens Leah, har virkelig gjort det store. På Kiær-prøven sist helg fikk hun 1AK på sin andre korthår, Pigestølens Bravo. Det er meget sterkt! Gratulerer så mye til begge, alt tyder på at de kommer til å lykkes med sine hunder i tiden som kommer.
I år gikk turen til Snåsa-prøven. Jeg skal videre til Sverige sammen med Arild Dahl etterpå, så det passet fint å delta selv på denne prøven og samtidig få sjansen til å filme Arild. Jeg må si at Snåsa-prøven er en meget spesiell og flott prøve. Hovedkvartert ligger 4 mil inne i fjellet, langt borte fra mobilforbindelse og sivilisjasjon. Alle bor i campingvogn/bil, telt, lavvo eller lignendes, nesten som å være på jakt.
På fredagen stilte jeg Cola. På forhånd var jeg litt nervøs for henging/leking med makker, men det gikk veldig fint. Hun revierte nydelig, men slapp seg ikke helt løs i fjellet. Helt på slutten får vi sjansen vi har ventet hele dagen på. Hundene i slippet før oss støkker et kull som slår seg ned 100 meter fra oss. Cola og makker blir sluppet på og jeg får styrt Cola opp mot rypene. Hun forsvinner bak en busk, 2 sekunder etterpå kommer det ut ei rype. Ingen hund sees. Vi løper opp og der står hun dønn i ro. Hun har respektert spontant uten tilrop. Ikke verst av ei tøtta som nettopp har fyllt ett år. Hun settes på igjen. Drar opp fjellsiden, trekker ann og støkker rype som respekteres momentant. Så nære var vi en 2UK... Karakterene denne dagen ble 4-4-6-3-3-3 og 55 minutter slipptid.
På lørdagen var det på tide å stille Tavi. Hun har ikke hatt den sprut og intensitet som hun vanligvis har og jeg var litt bekymret. På Snåsa stilte det 60 VK-hunder fordelt på 3 parti. 6 fra hvert parti går videre til finalen. Tavi går dritdårlig. Akkurat nok til å henge meg. Hun er heldigvis helt ren (dvs. uten minus) ved dagens slutt og ender opp som nr. 6 og videre til finale på søk. Glad for å gå videre, misfornøyd med prestasjonen.
På søndagen sto jeg ovenfor et dilemma. Jeg hadde meldt Cola på i UK, men hadde også gått videre til VK-finalen. Løsningen ble at Jon Inge Alstadvold stilte Cola for meg. Litt artig at det ble akkurat han, siden han har Colas far - Falco.
I VK-finalen starter Tavi ut ei vanvittig fart. Ut av anvist terreng. For å gjøre en lang historie kort så bruker jeg 10 minutter på å få henne tilbake i anvist terreng. Det holdt selvfølgelig ikke og jeg ble utslått. Men gløden, intensiteten og faeneskapen var tilbake og jeg var egentlig superfornøyd.
Når det gjaldt Cola ble det ingen premie, hun kom ikke i fugl. Jon Inge syns hun gikk knallbra. Så jeg ruslet bort til sekreteriatet for å hente kritikken. Plutselig kommer en fremmed fyr bort til meg. "Jeg dømte hunden din idag" sier han, "en kjempegod hund som det var veldig artig å se på". Det var selvfølgelig veldig hyggelig å høre, dette var jo hennes andre start, attpåtil med fremmed fører. Kritikken var så god at den vil jeg gjengi i sin helhet:
"Cola starter i meget stor fart, flott stil og aksjon. Revierer det anviste terreng i store, flotte slag i god kontakt med fører. Cola behersker alle typer vindretninger og terreng. Cola jakter dagen ut uten å lykkes i fugl." Slipptid 75 minutt og karakterene 5-5-6-4-4-4. Dvs. at hun søksmessig gikk til en soleklar førstepremie. Ikke verst av lille, jenta mi.
Nå jobber jeg må å få startet henne mer enn den ene starten jeg har meldt henne på om 2 uker. Vi får se om jeg får det til...
Imorgen går turen til Sverige. På tirsdag begynner vi å gjøre opptak til min neste jaktiflm. Ser frem imot 8-9 dager med skogsfugljakt!
Tilslutt må jeg si at jeg er heldig som har ei så snill og tålmodig samboer!
Onsdag til søndag tilbrakte jeg i fjellet med gode venner på rypetaksering. Det ble mange høydepunkter hver dag og det mentale minnekortet er stappfullt av gyldne øyeblikk. En av de beste opplevelsene var det en helbrun, langbent vorsteh som ga meg. Phønix til Kjetil Kristiansen hadde en oppvisning i fjellet av de sjeldne. Han doblet søket sitt når han fikk Aron til Thomas og Violet som makker og feide over fjellet med intensitet, kontinuitet og nydelig reviering. Det resulterte i mange flotte fuglearbeid hvor fuglen ble behandlet med den respekt og seriøsitet som den fortjener.
Jeg har fått en koselig mail fra Hege Hansen med mange fine bilder. Hege har fra før av korthåren Bravo som hun allerede har fått 1UK og 2X3UK på. Det blir veldig spennende å se hva Hege får til med Leah på jaktprøve, at hun har kommet i svært kompetente hender er det ihvertfall ingen tvil om.
SV Yoko til Bjørg Vaage ble beste AK-hund på Horve-prøven
Cola på vei ut til måken - etter et sprettent hopp
Litt rart å tenke på at akkurat nå klekkes det rypekyllinger over vårt langstrakte land. De små nøstene skal klare seg utendørs i all slags vær, utsatt for alle slags farer. Jeg krysser fingrene for at de finner godt med mat, predatorene holder seg borte og at været blir hverken for varmt eller for tørt. Så snakkes vi igjen til høsten :-)
Jeg har fått flere hyggelige tilbakemeldinger fra Odd som er veldig flink til å fortelle om hvordan det går med Lexie. Han har også sendt meg flere flotte bilder som dere kan se under. Det er ingen tvil om at Lexie nyter det gode liv og får være masse ute i naturen. Det blir spennende å følge Odd og Lexie i tiden fremover.
Octavia fikk møte sin "bortkomne" sønn og det var stor gjensynsglede. Bodie skulle luktes og snuses i alle bauger og kanter og stakkars Ocho ble helt glemt i all hurlumheien. Etter at Octavia var ferdig med all snusingen var det imidleritd fritt frem for Bodie og Ocho å leke vilter isammen, det var tydelig at også de syntes det var kjekt å se hverandre igjen :-)
