torsdag 30. september 2010

Cola back in buisness

Cola er tilbake og det var godt å få henne hjem igjen! En herlig hund :-)

Cola har hopsitert en stund i Kristiansand hos Espen og Morten i Kristiansand. Det passet bra for begge parter for Cola har ikke vært helt i toppslag etter diverse helsemessige årsaker og Espen og Morten trengte en litt mer erfaren hund til høstjakten.

Rapportene fra sist helg var meget positive og vitner om at Cola nærmer seg toppform. Søk av høy klasse, mange stander og komplett rolig i alle situasjoner. Som meg merket de at det ikke engang er nødvendig å si noe i alle situasjoner, hun stopper av seg selv. Det er derfor Cola er så unik.

De hadde skutt 4-5 ryper for henne, men ifølge Espen burde det vært 15. Cola hadde også ordnet noen flotte søkapporter på skadeskutt fugl.

Jeg benytter anledningen til å presse inn en jakttur til Valle med Tavi og Cola. Vi kommer til å jakte kun på fredagen, men satser på at det holder med to hunder i knallform :-)

Har med meg fotograf Tor Eirik Pollestad på slep som er meget dyktig. Så jeg regner med at det blir en del fine bilder fra turen og forhåpentligvis noen action-shots :-)

Følg med!

søndag 19. september 2010

Drømmejakt med Tavi

Etter å ha gått bak jegere med kamera i en god uke og hørt jevnlige nyheter fra dem som jakter i Valle, var jaktsuget rimelig stort når jeg satte meg i bilen fredag 17. september for å endelig dra på jakt. Det er gøy nok å drive med taksering og å gå på prøve, men pumpa slår en del fortere når en går opp til en hund i stand med hagla beredt.

Hundebytte
Jeg møtte Tor Bjarte på parkeringsplassen. Han hadde lånt Octavia 1 uke på jakt oppe i Snåsa og kunne fortelle om både ryper i sekken og søk som bikket kilometeren. Det hadde ikke vært aktuelt å dra på jakt uten Tavi, jeg må ha minst en god hund når vi snakker alvor... Gjensynsgleden var stor fra begges side og sammen med Ocho og Aron trasket vi innover til kjære Fiti.

Første felling
Klokka ble stilt på før-det-blir-lyst og rundt klokken 7 trasker vi avgårde. Klokken halv ni kommer første standen. Intens mot vierkjerr. Jeg driter i reis og slike ting under jakt, vil bare høyest mulig i terrenget og nærmest mulig rypene. Kullet letter kun metre foran beina mina. Roper sitt og feller den nærmeste med et kjernetreff. Bommer på det andre. Etter diverse rapporter fra Snåsa om hundebæring og knallapport kan jeg konstatere at alt er i sjønneste orden når sjefen er på plass, Tavi er komplett rolig.

Maks uttelling
Det går ikke så veldig lenge før Tavi står igjen. Jeg kan høre steggen kakle nervøst og ser etter en stund flere ryper som løper nervøst foran Tavi oppover en skråning og bak en stor stein. Selv står jeg 60-70 meter unna.
- Faen, tenker jeg med meg selv, dette blir en umulig oppgave med så nervøs fugl.
Jeg løper opp det jeg er kar for. Tavis hode vender bort fra fuglene. Enten står hun på vitringen, eller så ligger det fugl foran henne. Jeg helgarderer og løper opp imellom fuglene og punktet Tavi står mot. Fuglene som løp på bakken tar til vingene og det er et stort kull. Får kjerne treff på den første og treffer jammen på den andre også. Double! Lader om med tanke på gjenliggere og gir Tavi et befriende JA. Hun løper frem og støkker en rype. Dæven, tenker jeg med meg selv, det er nok en som er skadeskutt. Feller den sikkert med et rent bakskudd og Tavi apporterer. Sender Tavi ut i apportsøk og hun kommer etterhvert inn med 2 ryper til meg. Her hadde jeg flaks, gitt! Først double og så en gjenligger, snakk om max uttelling!

"Kjempekull"
Det går noen timer. Tar en herlig rast med hunder som bursover i varmedekken. Søker høyere i terrenget og Tavi tar etterhvert en intens stand. Vi har oppoverbakke foran oss og jeg er redd for å stå i dumpen når fuglen letter. Løper fremover sammen med Tavi og når akkurat bakketoppen idet en diger flokk med ryper letter foran oss. Tror det må ha vært 30-40 fugl. Nesten umulig ikke å skyte double i det vingekaoset. I samme område får Ocho 2 fine stander. På den ene letter fuglen langt foran, på den andre får jeg en 100% sjans og kunne felt den første fuglen for henne, men ble litt forstyrret av 2 firbeinte idioter som kom dundrende bakfra i 100...

Fram og tilbake
Turens siste situasjon blir spesiell. Tavi tar stand, jeg kommer opp, går forbi, roper henne mot meg, men hun går uvillig på. Jeg insisterer, får henne med meg, Etter noen titalls-meter løser hun ut, drar litt forvirret fremover, men ser ut til å ha mistet strålen. Jeg lar henne utrede litt og tenker tomstand med meg selv. Får Tavi med meg og går tilbake mot sekk og de andre bikkjene. Vi går samme veien tilbake. Når jeg nesten er framme letter kull på 10-12 bak ryggen min! Vi har altså gått igjennom dette kullet 2 ganger! Jeg bråsnur og feller en fugl, 2 sekunder etter letter en gjenligger som også går i bakken. Da er vi oppe i 8 ryper, sekken er tung, ennå langt hjem og bikkjene begynner å bli slitne. Så jeg setter kursen hjemover, glad og fornøyd.

Ocho og Aron
Aron fikk tilbud om slipptid flere ganger, men ville ikke søke. Merkelig. Virker som han kanskje har vondt et sted. Han er 10 år den 29. sept. Selv om han ikke var ute i søk, la han seg rett ned på bakken for å sove når vi var tilbake på Fiti. Gamle peis...
Ocho viste gode tendenser. Jobber kontinulerlig. Bruker vinden fint. Ok format, men går ikke stort. 2 stander og helt rolig i situasjonene.

Jeg skulle egentlig jaktet søndagen også, men er så fornøyd med dagen at jeg bestemmer meg for å kjøre hjem og få søndagen sammen med familien. Dessuten er både to- og firbeinte så slitne at det hadde vært tvilsomt om vi hadde fått til noe jakt i det hele tatt.

Til slutt: Takk kjære, snille, kloke, gode Tavi! Aldri har jeg hatt så god hund. Aldri en hund med slikt jaktvett. Aldri en så lettdressert en hund. Det er en fryd å jakte med deg. Hver dag i fjellet med deg blir en fest. Måtte det bli mange fler :-)

onsdag 15. september 2010

Tilbake fra filming

Akkurat tilbake fra filming i Tydalen. Sett opp imot forventningene var det skuffende lite fugl, selv om det relativt sett var et middels rypeår. Hadde en flott liten uke sammen med utrolig hygglige folk, en stor takk til Tom Erik, Bjørn og Knut Åge som lot oss være med og som la meget godt til rette for oss som filmet. Maten Tom Erik serverte denne uken var ingenting mindre enn fantastisk og overgikk alt jeg har spist tidligere, selv på de beste restauranter. Som Bjørn sa: Vi er vel de eneste rypejegerene som går opp i vekt under rypejakten.

Selv håper jeg å få til litt jakt i tiden som kommer, spesielt nå som Tavi er i storform. Rapportene fra gutta som har vært i jaktterrenget er ikke spesielt optimistiske, de har sett relatvit lite fugl, men en del fjellryper. Uansett, skal nok alltid få lurt noen om jeg klarer å komme meg til fjells noen dager.

Ellers har jeg meldt Tavi på NM-lavland som går av stabelen andre helgen i oktober. Fikk tilbud om seng og trening på rapphøns dagen før NM starter av Tom Erik og det følte jeg at jeg ikke kunne si nei til.

Skal legge ut litt info om Cola og Tavi når de respektive "lånetakere" har kommet hjem fra sine jaktturer. Håper de husket å ta noen kjekke jaktbilder :-)

onsdag 8. september 2010

Vinn et par Viking Trophy jaktstøvler!

Vi skal lage ny jaktfilm i Tydalen i Trøndelag. Tipp hvor mye den første rypa vi skyter veier og vinn et par Viking Trophy støvler!

Gå inn på Viking sine Facebook-sider og skriv i kommentarfeltet hvor mye du tror den første rypa veier:




mandag 6. september 2010

Haggis, gambling og ammetåke

Høres det vilt ut?? Vel, slik er det når en drar på jaktprøve på Hovden :-)

Det har vært en fantastisk helg med strålende vær alle dager. Ikke ideelt for hundene, men det har vært herlig for oss tobeinte å rusle rundt i trøya. Delte hytte med Kjetil, Hege og Karen, samt Siri og guttene. Som vanlig dro Phønix inn nok en premie, en litt uforståelig 2AK som burde vært et knepp høyere ut ifra kritikken. Vega kom seg til nok en finale, men forble upremiert.

Lørdag kveld var det sosialt samvær og en fantastisk Gulasj-rett hos Espen og Morten

Karen og Bodie var svært nære begge dager flere ganger, men den korte standen Karen trengte kom dessverre aldri. Stor kred for glimrende søk, utmerket viltfinneregenskap og god dressur skal ekvipasjen ha!

Hege og Leah var enda nærmere hvor Leah faktisk hadde stand på rype. Det var imidlertid utenfor syne for Hege og når skudd og sitt-kommando gjallet over Setesdalsheiene hadde Leah allerede satt inn turboen. Dette er andre gang Leah har hatt stand på jaktprøve så jeg skjønner at det er litt surt for Hege. Rådet mitt er imidlertid ikke å stresse, jobb målrettet fremover så kommer belønningen garantert.

Espen og Max stilte også på prøve og Max viste glimtvis hva som bor i han. Han har vist meg på trening at han er et stort talent, men på Hovden ble han noe forstyrret av miljøet virket det som. Rart, for han har deltatt på mange samlinger uten interesse for makker, men denne gangen var ikke fokus kun på jakt.

Hvordan det gikk i VK på fredagen har jeg allerede fortalt om. Skikkelig stang ut og like surt denne gangen som i Raggsteindalen. Stilte Cola på lørdagen. Hun gikk (noe uforståelig) til toppkarakter, men selv om løpingen ser fin ut, er hun fremdeles i ammetåka. Det viste seg enda tydeligere på søndagen og når min irritasjon ikke lenger lot seg skjule sluttet hun like greit å søke. Min feil, men like greit, siden det måtte et mirakel til eller midlertidig fri sikt i ammetåken for at hun skulle gjøre noe premieringsverdig.

Octavia derimot...Jeg tror aldri hun har vært i bedre form. Hun er helt rå og går knallhardt på helt til hun finner fugl. Fikk henne med på søndagen og hun gikk så stort og flott at jeg ble helt varm rundt hjarterota og stolt av å eie en så god hund. Hun tok sikte på et fjellside flere hundre meter ute og når hun var iferd med å bikke over kanten måtte jeg rope henne inn. Det får være måte på.

Octavia er i superform, uten tvil den beste hunden jeg noensinne har hatt.

En stund ute i første slipp forsvinner hun. Det betyr som oftest fugl. Står og ser etter henne og går til slutt opp på en lite bakkekam. Plutselig letter det et kull og jeg ser Tavi i stand. Dommerene får det ikke med seg. Ikke deres feil, men surt for det om.

I andre slipp drar hun ut i åpent landskapt. Kraftfullt, revierer nydelig, bruker terrenget som en ekstremt bevisst og erfaren jeger. Forsvinner med makker og det betyr som regel......stand med makker som sekunderer bak! Det var forresten en flott irsksetter ved navn Bono.

Bildet av de to i stram harmoni sitter igjen som kanskje det sterkeste minnet fra Hovden. Naturens egne spilleregler gjenspeiles i disse 2 flotte individene. Jeg ber om tillatelse til å reise Tavi. Jeg vet at det blir 1AK med komplett fuglearbeid. Jeg risikerer ingenting ved å gamble, ingen vits i å safe inn en 2AK. Hun har 4 x 1AK fra før og jeg satser alt på å vinne dem femte. Avstandsreiser henne samtidig som jeg løper mot henne med iltre tilrop. Tavi fyker frem og får presist en enkelrype på vingene. Jeg brøler sitt og oppfatter til min forskrekkelse at Tavi ikke stopper. Jeg gjentar kommandoen flere ganger og får til slutt stoppet henne, men da har hun blitt med 10-15 meter. Jeg gamblet og tapte. Men det var herlig likevel. For en spenning :-) Og for en oppvisning av Tavi. På de fire siste startene har hun 5 stander på rype. Med litt flaks kunne uttellingen vært mye høyere, men slik ble det ikke denne gangen. Flaksen jevner seg ut i det lange løp så vi har mye godt i vente.

Lars og Kristoffer var med på sin første jaktprøve på søndagen og var med hele dagen, utrolig nok. 7 timer i ulendt terreng uten noe som helst sutring. Etterpå vanket det softis og tur til Badeland :-)

På veien hjem ble det front-mot front kollisjon med en Taliban-sau som spurtet 20 meter for så å bråstoppe midt i veibanen. Den døde heldigivis momentant og etterlot seg et Haggis-måltid i en lettere skadet grill. Noen minutter etterpå kjørte jeg gjennom et fjellrypekull som satt midt i veien. Da ble heldigvis ingen truffet :-)

Jeg vil ønske alle som skal på jakt en riktig god tur og håper dere får godt med fugl. Selv skal jeg til Trøndelag i 10 dager og lage jaktfilm. Tor Bjarte skal ha med Tavi til Snåsa og Espen og Morten skal låne Cola et par langhelger i Setesdal. Håper dere får mange flotte opplevleser og at bikkjene mine skaffer noen fugl i sekken.

God jakt alle sammen!

God jakt alle sammen!

fredag 3. september 2010

Huff å huff...

Uturen fortsetter for meg og Octavia. I VK-kvalikken idag starter hun kraftfullt og får med seg masse terreng. Forsvinner for oss. Makker melder stand på pointer. Pointeren justerer til ny stand inne i tett kjerr. Ingen Tavi i sikte.

Fører kommer til og reiser pointeren. Stort kull letter. Problemet er at Tavi kommer fram foran pointeren og har garantert stått på kullet, det var helt åpent rundt kjerret. Når jeg oppdager henne har hun blitt med altfor langt og blir slått ut. Istedenfor at pointeren hadde blitt slått i fugl gikk den til topps og fikk 3VK....

Førte også Vega for Kjetil. Hun gikk kraftfullt og stort idag og kom til finale på søk.

Jegernytt