Drømmejakt med Tavi

Etter å ha gått bak jegere med kamera i en god uke og hørt jevnlige nyheter fra dem som jakter i Valle, var jaktsuget rimelig stort når jeg satte meg i bilen fredag 17. september for å endelig dra på jakt. Det er gøy nok å drive med taksering og å gå på prøve, men pumpa slår en del fortere når en går opp til en hund i stand med hagla beredt.

Hundebytte
Jeg møtte Tor Bjarte på parkeringsplassen. Han hadde lånt Octavia 1 uke på jakt oppe i Snåsa og kunne fortelle om både ryper i sekken og søk som bikket kilometeren. Det hadde ikke vært aktuelt å dra på jakt uten Tavi, jeg må ha minst en god hund når vi snakker alvor... Gjensynsgleden var stor fra begges side og sammen med Ocho og Aron trasket vi innover til kjære Fiti.

Første felling
Klokka ble stilt på før-det-blir-lyst og rundt klokken 7 trasker vi avgårde. Klokken halv ni kommer første standen. Intens mot vierkjerr. Jeg driter i reis og slike ting under jakt, vil bare høyest mulig i terrenget og nærmest mulig rypene. Kullet letter kun metre foran beina mina. Roper sitt og feller den nærmeste med et kjernetreff. Bommer på det andre. Etter diverse rapporter fra Snåsa om hundebæring og knallapport kan jeg konstatere at alt er i sjønneste orden når sjefen er på plass, Tavi er komplett rolig.

Maks uttelling
Det går ikke så veldig lenge før Tavi står igjen. Jeg kan høre steggen kakle nervøst og ser etter en stund flere ryper som løper nervøst foran Tavi oppover en skråning og bak en stor stein. Selv står jeg 60-70 meter unna.
- Faen, tenker jeg med meg selv, dette blir en umulig oppgave med så nervøs fugl.
Jeg løper opp det jeg er kar for. Tavis hode vender bort fra fuglene. Enten står hun på vitringen, eller så ligger det fugl foran henne. Jeg helgarderer og løper opp imellom fuglene og punktet Tavi står mot. Fuglene som løp på bakken tar til vingene og det er et stort kull. Får kjerne treff på den første og treffer jammen på den andre også. Double! Lader om med tanke på gjenliggere og gir Tavi et befriende JA. Hun løper frem og støkker en rype. Dæven, tenker jeg med meg selv, det er nok en som er skadeskutt. Feller den sikkert med et rent bakskudd og Tavi apporterer. Sender Tavi ut i apportsøk og hun kommer etterhvert inn med 2 ryper til meg. Her hadde jeg flaks, gitt! Først double og så en gjenligger, snakk om max uttelling!

"Kjempekull"
Det går noen timer. Tar en herlig rast med hunder som bursover i varmedekken. Søker høyere i terrenget og Tavi tar etterhvert en intens stand. Vi har oppoverbakke foran oss og jeg er redd for å stå i dumpen når fuglen letter. Løper fremover sammen med Tavi og når akkurat bakketoppen idet en diger flokk med ryper letter foran oss. Tror det må ha vært 30-40 fugl. Nesten umulig ikke å skyte double i det vingekaoset. I samme område får Ocho 2 fine stander. På den ene letter fuglen langt foran, på den andre får jeg en 100% sjans og kunne felt den første fuglen for henne, men ble litt forstyrret av 2 firbeinte idioter som kom dundrende bakfra i 100...

Fram og tilbake
Turens siste situasjon blir spesiell. Tavi tar stand, jeg kommer opp, går forbi, roper henne mot meg, men hun går uvillig på. Jeg insisterer, får henne med meg, Etter noen titalls-meter løser hun ut, drar litt forvirret fremover, men ser ut til å ha mistet strålen. Jeg lar henne utrede litt og tenker tomstand med meg selv. Får Tavi med meg og går tilbake mot sekk og de andre bikkjene. Vi går samme veien tilbake. Når jeg nesten er framme letter kull på 10-12 bak ryggen min! Vi har altså gått igjennom dette kullet 2 ganger! Jeg bråsnur og feller en fugl, 2 sekunder etter letter en gjenligger som også går i bakken. Da er vi oppe i 8 ryper, sekken er tung, ennå langt hjem og bikkjene begynner å bli slitne. Så jeg setter kursen hjemover, glad og fornøyd.

Ocho og Aron
Aron fikk tilbud om slipptid flere ganger, men ville ikke søke. Merkelig. Virker som han kanskje har vondt et sted. Han er 10 år den 29. sept. Selv om han ikke var ute i søk, la han seg rett ned på bakken for å sove når vi var tilbake på Fiti. Gamle peis...
Ocho viste gode tendenser. Jobber kontinulerlig. Bruker vinden fint. Ok format, men går ikke stort. 2 stander og helt rolig i situasjonene.

Jeg skulle egentlig jaktet søndagen også, men er så fornøyd med dagen at jeg bestemmer meg for å kjøre hjem og få søndagen sammen med familien. Dessuten er både to- og firbeinte så slitne at det hadde vært tvilsomt om vi hadde fått til noe jakt i det hele tatt.

Til slutt: Takk kjære, snille, kloke, gode Tavi! Aldri har jeg hatt så god hund. Aldri en hund med slikt jaktvett. Aldri en så lettdressert en hund. Det er en fryd å jakte med deg. Hver dag i fjellet med deg blir en fest. Måtte det bli mange fler :-)