Det har vært en fantastisk helg med strålende vær alle dager. Ikke ideelt for hundene, men det har vært herlig for oss tobeinte å rusle rundt i trøya. Delte hytte med Kjetil, Hege og Karen, samt Siri og guttene. Som vanlig dro Phønix inn nok en premie, en litt uforståelig 2AK som burde vært et knepp høyere ut ifra kritikken. Vega kom seg til nok en finale, men forble upremiert.
Lørdag kveld var det sosialt samvær og en fantastisk Gulasj-rett hos Espen og MortenKaren og Bodie var svært nære begge dager flere ganger, men den korte standen Karen trengte kom dessverre aldri. Stor kred for glimrende søk, utmerket viltfinneregenskap og god dressur skal ekvipasjen ha!
Hege og Leah var enda nærmere hvor Leah faktisk hadde stand på rype. Det var imidlertid utenfor syne for Hege og når skudd og sitt-kommando gjallet over Setesdalsheiene hadde Leah allerede satt inn turboen. Dette er andre gang Leah har hatt stand på jaktprøve så jeg skjønner at det er litt surt for Hege. Rådet mitt er imidlertid ikke å stresse, jobb målrettet fremover så kommer belønningen garantert.
Espen og Max stilte også på prøve og Max viste glimtvis hva som bor i han. Han har vist meg på trening at han er et stort talent, men på Hovden ble han noe forstyrret av miljøet virket det som. Rart, for han har deltatt på mange samlinger uten interesse for makker, men denne gangen var ikke fokus kun på jakt.
Hvordan det gikk i VK på fredagen har jeg allerede fortalt om. Skikkelig stang ut og like surt denne gangen som i Raggsteindalen. Stilte Cola på lørdagen. Hun gikk (noe uforståelig) til toppkarakter, men selv om løpingen ser fin ut, er hun fremdeles i ammetåka. Det viste seg enda tydeligere på søndagen og når min irritasjon ikke lenger lot seg skjule sluttet hun like greit å søke. Min feil, men like greit, siden det måtte et mirakel til eller midlertidig fri sikt i ammetåken for at hun skulle gjøre noe premieringsverdig.
Octavia derimot...Jeg tror aldri hun har vært i bedre form. Hun er helt rå og går knallhardt på helt til hun finner fugl. Fikk henne med på søndagen og hun gikk så stort og flott at jeg ble helt varm rundt hjarterota og stolt av å eie en så god hund. Hun tok sikte på et fjellside flere hundre meter ute og når hun var iferd med å bikke over kanten måtte jeg rope henne inn. Det får være måte på.
Octavia er i superform, uten tvil den beste hunden jeg noensinne har hatt.En stund ute i første slipp forsvinner hun. Det betyr som oftest fugl. Står og ser etter henne og går til slutt opp på en lite bakkekam. Plutselig letter det et kull og jeg ser Tavi i stand. Dommerene får det ikke med seg. Ikke deres feil, men surt for det om.
I andre slipp drar hun ut i åpent landskapt. Kraftfullt, revierer nydelig, bruker terrenget som en ekstremt bevisst og erfaren jeger. Forsvinner med makker og det betyr som regel......stand med makker som sekunderer bak! Det var forresten en flott irsksetter ved navn Bono.
Bildet av de to i stram harmoni sitter igjen som kanskje det sterkeste minnet fra Hovden. Naturens egne spilleregler gjenspeiles i disse 2 flotte individene. Jeg ber om tillatelse til å reise Tavi. Jeg vet at det blir 1AK med komplett fuglearbeid. Jeg risikerer ingenting ved å gamble, ingen vits i å safe inn en 2AK. Hun har 4 x 1AK fra før og jeg satser alt på å vinne dem femte. Avstandsreiser henne samtidig som jeg løper mot henne med iltre tilrop. Tavi fyker frem og får presist en enkelrype på vingene. Jeg brøler sitt og oppfatter til min forskrekkelse at Tavi ikke stopper. Jeg gjentar kommandoen flere ganger og får til slutt stoppet henne, men da har hun blitt med 10-15 meter. Jeg gamblet og tapte. Men det var herlig likevel. For en spenning :-) Og for en oppvisning av Tavi. På de fire siste startene har hun 5 stander på rype. Med litt flaks kunne uttellingen vært mye høyere, men slik ble det ikke denne gangen. Flaksen jevner seg ut i det lange løp så vi har mye godt i vente.
Lars og Kristoffer var med på sin første jaktprøve på søndagen og var med hele dagen, utrolig nok. 7 timer i ulendt terreng uten noe som helst sutring. Etterpå vanket det softis og tur til Badeland :-)På veien hjem ble det front-mot front kollisjon med en Taliban-sau som spurtet 20 meter for så å bråstoppe midt i veibanen. Den døde heldigivis momentant og etterlot seg et Haggis-måltid i en lettere skadet grill. Noen minutter etterpå kjørte jeg gjennom et fjellrypekull som satt midt i veien. Da ble heldigvis ingen truffet :-)
Jeg vil ønske alle som skal på jakt en riktig god tur og håper dere får godt med fugl. Selv skal jeg til Trøndelag i 10 dager og lage jaktfilm. Tor Bjarte skal ha med Tavi til Snåsa og Espen og Morten skal låne Cola et par langhelger i Setesdal. Håper dere får mange flotte opplevleser og at bikkjene mine skaffer noen fugl i sekken.
God jakt alle sammen!
God jakt alle sammen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar