tirsdag 7. desember 2010

Octavia parret med Haugtuns Phønix


NJ(k)CH RUGDELIAS NMJ OCTAVIA, 05491/05

J: 2UK/lavland, 1AK/høyfjell, 1AK/skog, 1AK/lavland, 1VK mCK/høyfjell, 5VK/lavland, 1UK apport, 1AK apport (130p), 3AK/vinter

U: 1BK m CK

Jaktlystindeks: 110

Viltfinnerindeks: 102


er parret med

J: 1UK/høyfjell, 1UK/vinter, 1AK/høyfjell, 1AK/skog, 2AK/lavland, 2AK/vinter, 5VK/høyfjell, 1UK apport

U: 1BK

Jaktlystindeks: 102

Viltfinnerindeks: 115


Mer info kommer snart.

Interesserte bes ta kontakt med Alexander Kristiansen på tlf 47 39 49 55 eller på epost alexander@filmavdelingen.no. Får du ikke kontakt på tlf, send sms eller mail.

torsdag 21. oktober 2010

Til minne om Roy Fasseland


Roy Fasseland gikk bort i mai i år. Roy var en av de første jeg møtte i fuglehundsporten og han lærte meg mye. Først og fremst lærte han meg hvordan en perfekt fuglehund skal være. Hans hunder søkte intenst, fant fugl, behandlet den med respekt og var ALLTID rolig. For meg var dette fasinerende å se på, siden jeg strevde fælt med mine egne hunder. Når Roy talte, lyttet jeg. Jeg prøvde å suge til meg mest mulig av hans klokskap, for jeg forstod raskt at han hadde enorme kunnskaper å øse av. Roy hadde mange gode hunder. Jeg kommer aldri til å glemme turene med Silva. Hun LEKTE med rypene. Hoppet etter dem. Beit av dem halefjærene. Men var alltid rolig.

Roy lærte meg mye som menneske også. Han var alltid så rolig og reflektert. Til tross for at han hadde en alvorlig sykdom, var han nesten alltid i sprudlendes, godt humør.

Nå er han borte. Ufattelig at vi ikke skal møtes igjen. Filmlippet over er hentet fra min første tur med Roy. Etter denne ble det mange fler. Takk for alt, Roy! Hvil i fred.

onsdag 20. oktober 2010

Stakkhaugens Silva

Satt og rota igjennom gamle klipp og kom over dette flotte klippet med trippelchampion SV Stakkhaugens Silva. Jeg var med Roy Fasseland på taksering og filming og Silva vartet opp med det ene kunststykket av et fuglearbeid etter det andre. I dette klippet slipper rypa såvidt unna, minus stjerten :-)

tirsdag 12. oktober 2010

Video fra NM-lavland

På oppdrag for Østfold Fuglehundklubb filmet jeg under store deler av NM-lavland. Opptakene skal brukes til en jubileums-DVD. Under kan du se fuglearbeidet til vinneren av NM-lavland - ES Håkakollens Paco. Fører var Yngve Kleppang eier er Arnt Aaserud.



Gordonsetter GS Hurra Fjellet's Troy og Svein Oddvar Hansen tok sølv i finalen. Troy hadde to flotte fuglearbeid som du kan se i videoen under. Som en kuriositet gikk Troy mot Octavia i kvalikken. Troy slo Tavi 2 ganger i fugl, mens Tavi slo Troy 1 gang :-)

mandag 11. oktober 2010

Octavias kritikk fra NM

"Mot Oscar: Octavia dekker anvist terreng i stor fart og fin stil i god kontakt med fører. Octavia over Oscar - som utgår.
Mot Troy: Makker innleder med 2 komplette fuglearbeid. Senere stand på Octavia. Reiser villig og presis. Komplett rolig i oppflukt og skudd. Utreder og apporterer korrekt. Fugl letter under utredning. Troy over Octavia. 5 pr. VK"

Dommer: Pål Aasberg og Poul Erik Dahl

5-5-6-4-4-4

Troy var for øvrig en meget god hund som ble premiert alle 3 dager og som til slutt endte opp med NM-sølv. Men Octavia slo Troy i fugl - ikke verst det :-)

lørdag 9. oktober 2010

NM over for Tavi - godt fornøyd allikevel

Så var NM over. Tavi gikk et middels første slipp uten fugl og ble rangert som nr. 11 eller 12 etter første runde.

I andre slipp går hun skikkelig bra. Støkker fasan som bare løfter seg opp og setter seg 6-7 meter unna. Tavi er rolig og jeg setter henne på igjen. Hun går 2 meter fram og fester stand. Da trodde jeg det var i boks. Reiser henne inn i stråbuskas og løper inn selv. Ingen fugl kommer opp. Krysser over området flere ganger, men den må ha løpt unna.

Rett etterpå har makker en sjanse på fugl og Tavi har en tredje. Jeg vet det er over om ikke et mirakel inntreffer.

Slippet er nesten slutt, tiden er ute, sier dommerene, men Tavi får fortsette fordi makker er borte. Tavi runder en sving og makker melder stand på Tavi.

Det går en stund før dommeren kommer opp i situasjonen og Tavi får lov til å reise. Jeg tenkte med meg selv at hvis det sitter ei rapphøne her så har jeg griseflaks. Tavi reiser flere ganger inn i et område, men ingen fugl kommer opp. Sannsynligvis fasan som har løpt unna. Dommerene sier kobling og NM-lavland er over for denne gang.

Vi gikk ned med flagget til topps og er allikevel fornøyd med premie og semifinaleplass.

Imorgen er det filming av finalen og det gleder jeg meg veldig til, det blir gøy :-)

fredag 8. oktober 2010

Tavi videre i NM - 5VK kval idag :-)

Endelig var marginene på vår side denne høsten! Idag ble det 5VK på Tavi og videre til semi-finale i NM-lavland.

Imorgen blir det å delta med senka skuldra, vi er allerede fornøyd vi :-)

Finalen skal jeg være med på uansett for den skal jeg filme!

torsdag 7. oktober 2010

Aron fikk bronse i NM-lag

Aron - far til AOA-kullet - fikk idag bronse under lavlands-NM lag. Aron gjorde jobben suverent og fikk en høy poengscore med sitt flotte fuglearbeid på rapphøns-kull.

Individuelt fikk Aron en delt 3VK, dvs. at han var blant de 4 beste av de aller beste i landet :-)

Vi gratulerer Thomas og Violet så mye og håper valpene følger opp med samme suksess når de er ferdige jakthunder. Ut ifra rapporter fra valpekjøperene mine ser det ut som de fleste har hatt stor fremgang i det siste og det gleder meg veldig! Håper at dere fortsetter å jobbe med bikkjene og at dere stiller dem på prøve når dere føler tiden er rett for det.

lørdag 2. oktober 2010

Bilder fra jaktturen 1. oktober

Turen ble på mange måter en nedtur. Meterologene hadde meldt fint vær. Vi visste hvor fuglen satt. De hadde skutt veldig bra med fugl i dagene før vi kom opp. Tor Eirik hadde sekken full av linser og minnekort og jeg hadde endelig investert i en lovlig pakke med rypeskudd.

Men det ble ikke som vi hadde tenkt.

Det regnet halve dagen. Resten av dagen hadde vi snø. Skodda lå tjukk og tett og vinden ulte. Det ble en stand på Tavi og en rype i sekken. Men det ble ikke den turen vi hadde sett for oss. Stakkars Tor Eirik reiste langt for å bare gå med kamera i sekken. Bedre lykke neste gang :-)




Alle bilder: Tor Eirik Pollestad

torsdag 30. september 2010

Cola back in buisness

Cola er tilbake og det var godt å få henne hjem igjen! En herlig hund :-)

Cola har hopsitert en stund i Kristiansand hos Espen og Morten i Kristiansand. Det passet bra for begge parter for Cola har ikke vært helt i toppslag etter diverse helsemessige årsaker og Espen og Morten trengte en litt mer erfaren hund til høstjakten.

Rapportene fra sist helg var meget positive og vitner om at Cola nærmer seg toppform. Søk av høy klasse, mange stander og komplett rolig i alle situasjoner. Som meg merket de at det ikke engang er nødvendig å si noe i alle situasjoner, hun stopper av seg selv. Det er derfor Cola er så unik.

De hadde skutt 4-5 ryper for henne, men ifølge Espen burde det vært 15. Cola hadde også ordnet noen flotte søkapporter på skadeskutt fugl.

Jeg benytter anledningen til å presse inn en jakttur til Valle med Tavi og Cola. Vi kommer til å jakte kun på fredagen, men satser på at det holder med to hunder i knallform :-)

Har med meg fotograf Tor Eirik Pollestad på slep som er meget dyktig. Så jeg regner med at det blir en del fine bilder fra turen og forhåpentligvis noen action-shots :-)

Følg med!

søndag 19. september 2010

Drømmejakt med Tavi

Etter å ha gått bak jegere med kamera i en god uke og hørt jevnlige nyheter fra dem som jakter i Valle, var jaktsuget rimelig stort når jeg satte meg i bilen fredag 17. september for å endelig dra på jakt. Det er gøy nok å drive med taksering og å gå på prøve, men pumpa slår en del fortere når en går opp til en hund i stand med hagla beredt.

Hundebytte
Jeg møtte Tor Bjarte på parkeringsplassen. Han hadde lånt Octavia 1 uke på jakt oppe i Snåsa og kunne fortelle om både ryper i sekken og søk som bikket kilometeren. Det hadde ikke vært aktuelt å dra på jakt uten Tavi, jeg må ha minst en god hund når vi snakker alvor... Gjensynsgleden var stor fra begges side og sammen med Ocho og Aron trasket vi innover til kjære Fiti.

Første felling
Klokka ble stilt på før-det-blir-lyst og rundt klokken 7 trasker vi avgårde. Klokken halv ni kommer første standen. Intens mot vierkjerr. Jeg driter i reis og slike ting under jakt, vil bare høyest mulig i terrenget og nærmest mulig rypene. Kullet letter kun metre foran beina mina. Roper sitt og feller den nærmeste med et kjernetreff. Bommer på det andre. Etter diverse rapporter fra Snåsa om hundebæring og knallapport kan jeg konstatere at alt er i sjønneste orden når sjefen er på plass, Tavi er komplett rolig.

Maks uttelling
Det går ikke så veldig lenge før Tavi står igjen. Jeg kan høre steggen kakle nervøst og ser etter en stund flere ryper som løper nervøst foran Tavi oppover en skråning og bak en stor stein. Selv står jeg 60-70 meter unna.
- Faen, tenker jeg med meg selv, dette blir en umulig oppgave med så nervøs fugl.
Jeg løper opp det jeg er kar for. Tavis hode vender bort fra fuglene. Enten står hun på vitringen, eller så ligger det fugl foran henne. Jeg helgarderer og løper opp imellom fuglene og punktet Tavi står mot. Fuglene som løp på bakken tar til vingene og det er et stort kull. Får kjerne treff på den første og treffer jammen på den andre også. Double! Lader om med tanke på gjenliggere og gir Tavi et befriende JA. Hun løper frem og støkker en rype. Dæven, tenker jeg med meg selv, det er nok en som er skadeskutt. Feller den sikkert med et rent bakskudd og Tavi apporterer. Sender Tavi ut i apportsøk og hun kommer etterhvert inn med 2 ryper til meg. Her hadde jeg flaks, gitt! Først double og så en gjenligger, snakk om max uttelling!

"Kjempekull"
Det går noen timer. Tar en herlig rast med hunder som bursover i varmedekken. Søker høyere i terrenget og Tavi tar etterhvert en intens stand. Vi har oppoverbakke foran oss og jeg er redd for å stå i dumpen når fuglen letter. Løper fremover sammen med Tavi og når akkurat bakketoppen idet en diger flokk med ryper letter foran oss. Tror det må ha vært 30-40 fugl. Nesten umulig ikke å skyte double i det vingekaoset. I samme område får Ocho 2 fine stander. På den ene letter fuglen langt foran, på den andre får jeg en 100% sjans og kunne felt den første fuglen for henne, men ble litt forstyrret av 2 firbeinte idioter som kom dundrende bakfra i 100...

Fram og tilbake
Turens siste situasjon blir spesiell. Tavi tar stand, jeg kommer opp, går forbi, roper henne mot meg, men hun går uvillig på. Jeg insisterer, får henne med meg, Etter noen titalls-meter løser hun ut, drar litt forvirret fremover, men ser ut til å ha mistet strålen. Jeg lar henne utrede litt og tenker tomstand med meg selv. Får Tavi med meg og går tilbake mot sekk og de andre bikkjene. Vi går samme veien tilbake. Når jeg nesten er framme letter kull på 10-12 bak ryggen min! Vi har altså gått igjennom dette kullet 2 ganger! Jeg bråsnur og feller en fugl, 2 sekunder etter letter en gjenligger som også går i bakken. Da er vi oppe i 8 ryper, sekken er tung, ennå langt hjem og bikkjene begynner å bli slitne. Så jeg setter kursen hjemover, glad og fornøyd.

Ocho og Aron
Aron fikk tilbud om slipptid flere ganger, men ville ikke søke. Merkelig. Virker som han kanskje har vondt et sted. Han er 10 år den 29. sept. Selv om han ikke var ute i søk, la han seg rett ned på bakken for å sove når vi var tilbake på Fiti. Gamle peis...
Ocho viste gode tendenser. Jobber kontinulerlig. Bruker vinden fint. Ok format, men går ikke stort. 2 stander og helt rolig i situasjonene.

Jeg skulle egentlig jaktet søndagen også, men er så fornøyd med dagen at jeg bestemmer meg for å kjøre hjem og få søndagen sammen med familien. Dessuten er både to- og firbeinte så slitne at det hadde vært tvilsomt om vi hadde fått til noe jakt i det hele tatt.

Til slutt: Takk kjære, snille, kloke, gode Tavi! Aldri har jeg hatt så god hund. Aldri en hund med slikt jaktvett. Aldri en så lettdressert en hund. Det er en fryd å jakte med deg. Hver dag i fjellet med deg blir en fest. Måtte det bli mange fler :-)

onsdag 15. september 2010

Tilbake fra filming

Akkurat tilbake fra filming i Tydalen. Sett opp imot forventningene var det skuffende lite fugl, selv om det relativt sett var et middels rypeår. Hadde en flott liten uke sammen med utrolig hygglige folk, en stor takk til Tom Erik, Bjørn og Knut Åge som lot oss være med og som la meget godt til rette for oss som filmet. Maten Tom Erik serverte denne uken var ingenting mindre enn fantastisk og overgikk alt jeg har spist tidligere, selv på de beste restauranter. Som Bjørn sa: Vi er vel de eneste rypejegerene som går opp i vekt under rypejakten.

Selv håper jeg å få til litt jakt i tiden som kommer, spesielt nå som Tavi er i storform. Rapportene fra gutta som har vært i jaktterrenget er ikke spesielt optimistiske, de har sett relatvit lite fugl, men en del fjellryper. Uansett, skal nok alltid få lurt noen om jeg klarer å komme meg til fjells noen dager.

Ellers har jeg meldt Tavi på NM-lavland som går av stabelen andre helgen i oktober. Fikk tilbud om seng og trening på rapphøns dagen før NM starter av Tom Erik og det følte jeg at jeg ikke kunne si nei til.

Skal legge ut litt info om Cola og Tavi når de respektive "lånetakere" har kommet hjem fra sine jaktturer. Håper de husket å ta noen kjekke jaktbilder :-)

onsdag 8. september 2010

Vinn et par Viking Trophy jaktstøvler!

Vi skal lage ny jaktfilm i Tydalen i Trøndelag. Tipp hvor mye den første rypa vi skyter veier og vinn et par Viking Trophy støvler!

Gå inn på Viking sine Facebook-sider og skriv i kommentarfeltet hvor mye du tror den første rypa veier:




mandag 6. september 2010

Haggis, gambling og ammetåke

Høres det vilt ut?? Vel, slik er det når en drar på jaktprøve på Hovden :-)

Det har vært en fantastisk helg med strålende vær alle dager. Ikke ideelt for hundene, men det har vært herlig for oss tobeinte å rusle rundt i trøya. Delte hytte med Kjetil, Hege og Karen, samt Siri og guttene. Som vanlig dro Phønix inn nok en premie, en litt uforståelig 2AK som burde vært et knepp høyere ut ifra kritikken. Vega kom seg til nok en finale, men forble upremiert.

Lørdag kveld var det sosialt samvær og en fantastisk Gulasj-rett hos Espen og Morten

Karen og Bodie var svært nære begge dager flere ganger, men den korte standen Karen trengte kom dessverre aldri. Stor kred for glimrende søk, utmerket viltfinneregenskap og god dressur skal ekvipasjen ha!

Hege og Leah var enda nærmere hvor Leah faktisk hadde stand på rype. Det var imidlertid utenfor syne for Hege og når skudd og sitt-kommando gjallet over Setesdalsheiene hadde Leah allerede satt inn turboen. Dette er andre gang Leah har hatt stand på jaktprøve så jeg skjønner at det er litt surt for Hege. Rådet mitt er imidlertid ikke å stresse, jobb målrettet fremover så kommer belønningen garantert.

Espen og Max stilte også på prøve og Max viste glimtvis hva som bor i han. Han har vist meg på trening at han er et stort talent, men på Hovden ble han noe forstyrret av miljøet virket det som. Rart, for han har deltatt på mange samlinger uten interesse for makker, men denne gangen var ikke fokus kun på jakt.

Hvordan det gikk i VK på fredagen har jeg allerede fortalt om. Skikkelig stang ut og like surt denne gangen som i Raggsteindalen. Stilte Cola på lørdagen. Hun gikk (noe uforståelig) til toppkarakter, men selv om løpingen ser fin ut, er hun fremdeles i ammetåka. Det viste seg enda tydeligere på søndagen og når min irritasjon ikke lenger lot seg skjule sluttet hun like greit å søke. Min feil, men like greit, siden det måtte et mirakel til eller midlertidig fri sikt i ammetåken for at hun skulle gjøre noe premieringsverdig.

Octavia derimot...Jeg tror aldri hun har vært i bedre form. Hun er helt rå og går knallhardt på helt til hun finner fugl. Fikk henne med på søndagen og hun gikk så stort og flott at jeg ble helt varm rundt hjarterota og stolt av å eie en så god hund. Hun tok sikte på et fjellside flere hundre meter ute og når hun var iferd med å bikke over kanten måtte jeg rope henne inn. Det får være måte på.

Octavia er i superform, uten tvil den beste hunden jeg noensinne har hatt.

En stund ute i første slipp forsvinner hun. Det betyr som oftest fugl. Står og ser etter henne og går til slutt opp på en lite bakkekam. Plutselig letter det et kull og jeg ser Tavi i stand. Dommerene får det ikke med seg. Ikke deres feil, men surt for det om.

I andre slipp drar hun ut i åpent landskapt. Kraftfullt, revierer nydelig, bruker terrenget som en ekstremt bevisst og erfaren jeger. Forsvinner med makker og det betyr som regel......stand med makker som sekunderer bak! Det var forresten en flott irsksetter ved navn Bono.

Bildet av de to i stram harmoni sitter igjen som kanskje det sterkeste minnet fra Hovden. Naturens egne spilleregler gjenspeiles i disse 2 flotte individene. Jeg ber om tillatelse til å reise Tavi. Jeg vet at det blir 1AK med komplett fuglearbeid. Jeg risikerer ingenting ved å gamble, ingen vits i å safe inn en 2AK. Hun har 4 x 1AK fra før og jeg satser alt på å vinne dem femte. Avstandsreiser henne samtidig som jeg løper mot henne med iltre tilrop. Tavi fyker frem og får presist en enkelrype på vingene. Jeg brøler sitt og oppfatter til min forskrekkelse at Tavi ikke stopper. Jeg gjentar kommandoen flere ganger og får til slutt stoppet henne, men da har hun blitt med 10-15 meter. Jeg gamblet og tapte. Men det var herlig likevel. For en spenning :-) Og for en oppvisning av Tavi. På de fire siste startene har hun 5 stander på rype. Med litt flaks kunne uttellingen vært mye høyere, men slik ble det ikke denne gangen. Flaksen jevner seg ut i det lange løp så vi har mye godt i vente.

Lars og Kristoffer var med på sin første jaktprøve på søndagen og var med hele dagen, utrolig nok. 7 timer i ulendt terreng uten noe som helst sutring. Etterpå vanket det softis og tur til Badeland :-)

På veien hjem ble det front-mot front kollisjon med en Taliban-sau som spurtet 20 meter for så å bråstoppe midt i veibanen. Den døde heldigivis momentant og etterlot seg et Haggis-måltid i en lettere skadet grill. Noen minutter etterpå kjørte jeg gjennom et fjellrypekull som satt midt i veien. Da ble heldigvis ingen truffet :-)

Jeg vil ønske alle som skal på jakt en riktig god tur og håper dere får godt med fugl. Selv skal jeg til Trøndelag i 10 dager og lage jaktfilm. Tor Bjarte skal ha med Tavi til Snåsa og Espen og Morten skal låne Cola et par langhelger i Setesdal. Håper dere får mange flotte opplevleser og at bikkjene mine skaffer noen fugl i sekken.

God jakt alle sammen!

God jakt alle sammen!

fredag 3. september 2010

Huff å huff...

Uturen fortsetter for meg og Octavia. I VK-kvalikken idag starter hun kraftfullt og får med seg masse terreng. Forsvinner for oss. Makker melder stand på pointer. Pointeren justerer til ny stand inne i tett kjerr. Ingen Tavi i sikte.

Fører kommer til og reiser pointeren. Stort kull letter. Problemet er at Tavi kommer fram foran pointeren og har garantert stått på kullet, det var helt åpent rundt kjerret. Når jeg oppdager henne har hun blitt med altfor langt og blir slått ut. Istedenfor at pointeren hadde blitt slått i fugl gikk den til topps og fikk 3VK....

Førte også Vega for Kjetil. Hun gikk kraftfullt og stort idag og kom til finale på søk.

tirsdag 31. august 2010

Ulver omringet Tyra - berget såvidt livet


ULVIKSJØEN: Bjørn Lybæk skrek og viftet med armene. Det reddet hunden fra en sikker ulvedød.

Les hele saken her.

mandag 30. august 2010

En liten fundering..

Har regnet litt over Championat-poengene til Tavi og ha kommet fra til at hun nå har 21 poeng. Det er 25 som kreves for å bli Norsk Jakt Champion. Hun mangler jo det viktigste som er CACIT, reserve CAICIT, ærespremie på skog eller fullkombinert. Siden disse premieringene gir en god del poeng betyr det at hun blir jaktchampion når en av disse premiene eventuelt tikker inn...

Siden hun allerede er kombinert-champion hadde det vært utrolig gøy å bli dobbel-champion og jaktchampionatet henger jo utrolig høyt. Spørs om jeg ikke må henge meg litt i selen å prøve å få dette i boks før jeg eventuelt setter nytt kull på henne. Vi får se hva fremtiden bringer, uansett utrolig bra å ha plukket 21 poeng :-)

søndag 29. august 2010

1AK til Octavia i Sirdal


Endelig hadde vi litt stang inn, godt hjulpet av Octavia i skikkelig storform. Idag var hun helt enestående, eneste hund som ble premiert i kvalitetspartiene. Her er kritikken:

"Octavia viser et meget velanlagt søk med høy fart, fin stil og lett aksjon. Tar terrenget i store, flotte slag, er lettført. Er borte mot slutten av 2. slipp. Det meldes stand, før dommer kommer til letter kull, ikke tellende situasjon. Har senere ny stand, reiser villig på ordre, RIOS. Utreder greit. En meget solid hund som har vært lytefri idag og tildeles 1.pr AK.

Karakterer: 5-5-6-4-4-4

Bertram Mossman, Sirdal 29. aug 2010"

Vil samtidig gratulere Kjetil og Phønix som fikk en glitrende 5VK finale nå i helgen. Snakk om å gjøre komet-karriere :-)

mandag 23. august 2010

Kjetil og Phønix fikk 1AK!

Vi har gått og ventet, Kjetil har gått og ventet (selv om han ikke vil innrømme det) og nå er den i boks, 1AK til Kjetil og Phønix i Raggsteindalen. En utrolig fortjent premie for alle oss som har sett denne hunden i aksjon. Rett og slett en fantastisk god hund med eminent søk, utspekulert viltfinner og en djerv fuglebehandler.

Jeg spådde Phønix sin fremtid for 1 år siden, det kan du lese ved å klikke her.

Gratulerer så mye Kjetil og Phønix!

Prøvesesongen igang

Octavia er tilbake i godt gammelt slag. I kvalikken i VK i Raggsteindalen gikk hun bra søksmessig. Lå som nr. 3 til lunsj og kom med til finalen, dog uten fugl.

I finalen starter hun på best tenkelig måte med fuglearbeid uten reis og til lunsj lå hun alene på toppen som eneste hund med fugl. I andre runde hagler det med fugl, arbeid og minuser. Etter det som alle tror er siste runde ligger hun ann til en 5VK. Dommerene gjør imidlertid en administrasjonsfeil og vi må derfor ut i en tredje runde.

Ny hund inn på listen dytter Tavi ned til en 6.plass, siste plassering som gir premie i VK. I siste slipp, i siste sekund ordner en ny hund seg fuglearbeid og dytter Tavi ut av listen til den sure 7ende plassen som ikke gir premie. Det hadde smakt med en plassering i en VK-finale. Når Tavi i tillegg hadde stand i andre runde som bare bakpartiet så, gjorde det ekstra surt. Vi får satse på revansj i Sirdal eller på Hovden.

Flere Rypesteggens-valper har debutert på prøve denne helgen. Alle har gjort det bra og gått til et premieringsvedig søk. Grim fikk masse slipptid på Rjukan uten å komme i fugl, Leah hadde stand på Kiær-prøven uten at dommerene eller fører fikk det med seg tidsnok og Bodie gikk et glitrende førstepremiesøk i Raggsteindalen, uten å komme i fugl. Føler det bare er et spørsmål om tid før den første premien tikker inn. Neste helg skal også Uno ut i aksjon i Sirdalen.

Gratulerer til Kjetil som fikk 3AK på Vega og Åge (verdens beste fører) som fikk 2AK på Tir i Raggsteindalen.

mandag 16. august 2010

Fantastisk helg!

Akkkurat hjemme fra en fantastisk helg i fjellet med gode venner og gode bikkjer! En tur som sent kommer til å glemmes! Kommer med "rapport", bilder og film når jeg får summe meg litt :-)

mandag 9. august 2010

Bodies første sekundering

Bodie leies opp til Rugdelias Vega sin stand. Fører er Kjetil Kristiansen.

Karen Lønn og Rypesteggens Bodie fikk være med som tilskuer under helgens rypetaksering. Målet var at Bodie skulle sekundere voksen hund i stand. Hele 6 ganger fikk vi leid Bodie opp til en voksens hunds stand. Progresjonen var enorm. I begynnelsen var han mest interessert i rompa på hunden som sto i stand, siste gangen sekunderte han stramt 10 meter bak Tavi. Se video av Tavis fuglearbeid og Bodis sekundering under:

Med unghund i høstfjellet from Filmavdelingen on Vimeo.

Ocho fikk også oppleve ryper på nært hold og hun er nå komplett rolig i de fleste situasjoner. Hun hadde også en kort egen stand med ro i oppflukt, men trenger ennå mer erfaring. Søket er også på gang, men hun henger litt på makker til tider. Også hos henne er fremgangen stor fra gang til gang.

Tavi er virkelig på gang og har bestemt seg for ikke å komme inn før hun har funnet fugl. Det resulterte den ene dagen i at vi fant henne i stand 1,5 km unna der vi slapp henne :-) Selvsagt er dette altfor stort, men det er mye lettere å justere ned en hund som går litt stort enn omvendt. Se video av Tavis fuglearbeid og Bodies sekundering under:

onsdag 4. august 2010

5-kjappe med Espen, Gunnhild og Max

Beklager til Espen og Gunnhild også, jeg har jo vært like treig som med Trond og Torild. Espen har virkelig stått på med Max og til høsten skal de debutere på jaktprøve og på jakt. Det blir veldig spennende! Her er hva Espen og Gunnhild kunne fortelle om hvordan det var å få en firbeint inn i familien:

1. Først fortelle litt om dere selv feks. navn, alder, hvor du bor, jobb osv.
Jeg heter Espen Ose, 37 år, bor i Kristiansand, og jobber som ingeniør og Daglig leder. Jeg er gift med Gunnhild som er barnehagestyrer, og har 2 barn, Herman 6 år og Simon 5 år.

2. Hvorfor dere gikk til anskaffelse av hund.
Vi ønsket både en familiehund/ turkamerat og jakthund. I tillegg er det jo gøy å snørekjøre litt…

3. Fortelle litt om hvordan det var å få en valp i hus og hvordan tilvenningen dere imellom gikk og utfordringene dere møtte.
Vi tok fri fra jobb den første perioden og brukte mye tid sammen med han. Han ble utrolig raskt trygg hos oss, og det var stor stas med ungene fra første dag. Jeg er overbevist om at det var en fordel at han var så vant til unger fra fødselen av. Det var selvsagt mye løping inn og ut. Mange ”ulykker” som måtte tørkes opp, samt tilvenning til bur. Etter en liten uke lå han også for seg selv i buret om natten. Det ble litt piping og tisseturer de første nettene og ukene, så nattesøvnen ble ikke helt på topp. Vi er glade for at den første valpetiden var om våren og sommeren. Det er jo mest praktisk på den årstiden….

4. Fortelle litt om hvordan hverdagen er nå, hvordan Max fungerer med dere og om dere har noen problemer/utfordringer.
Vi jobber begge to, så Max er stort sett i hundegården på hverdager. Der har han et hus som han ligger i. Når vi kommer hjem så er han inne sammen med resten av familien. Senere er det tid for tur, noe han ofte får gjøre sammen med bror og bestekompis Nero. I helger og ferier er vi så ofte vi har anledning på hytta på Hovden. I disse tider prøver vi å avvenne han med kosebiting. Han kan ikke la være når han blir glad. Han bare må ha noe i munnen når vi f. eks. kommer hjem. I tillegg må han også bare småbite på oss, noe vi nå vil få en slutt på. Noen større utfordringer har vi egentlig ikke. Prøver å jobbe med dressur og føler vi har en god utvikling på dette.

5. Fortelle om hvilke målsetninger dere har med hunden i året som kommer. Skal dere på dressurkurs? Fugletrening? Jakt? Jaktprøver?
I 2010 håper jeg å skyte den første rypa for Maximus. Vi skal også i år jakte i Valle. I tillegg satser jeg på mye fugletrening og dressurkurs. Hva angår jaktprøver i år, så får vi se hva det blir til.

Høyde: 62
Vekt: 28 kg

5-kjappe med Trond, Torild og Grim

Okei, 5-kjappe ble til 5-langsomme og det var ikke deres feil, det var den treige oppdretteren som ikke fikk fingen ut....Vel, både centimeter og kilo har sikkert blitt flere i løpet av det siste halve året, men her er ihvertfall hva Trond og Torild kunne fortelle om hvordan det var å få Grim i hus:

Vi er et par som traff hverandre i godt voksen alder. Felles interesser var mye av drivkraften. Torild har hatt hund siden hun var 10 år gammel, og på denne tiden hadde hun ei strihårs tispe, Hulda .Trond lånte sin brors Gordonsetter, Jerry. Mange fine jaktturer rundt Kongsberg ble det høsten 2007. Vinteren 2008 gikk vi mye på ski. Dessverre gikk Huldas tilmålte tid mot slutten. Litt rart det der med fuglehunder, i 11-12 års alderen detter de sammen veldig raskt.

Våren 2009 bestemte vi oss for å se etter ny hund, og valget falt raskt på korthåret vorsteh. Vi var så heldig å komme inn på kullet til Henning Hanto da en av hans valpekjøpere trakk seg. Slik fikk vi Fenris, en svart og hvit hann hund på 68 cm og 33 kg.

Men med de interessene vi har så er det forlite med en vorsteh.

Så vi sa til utvalgte at vi var på utkikk etter en hann hund til. Glad var vi da vi fikk beskjed fra Alexander at vi var interessante valpekjøpere, og 4 mars 2009 fikk vi beskjed om at vi var en av de heldige.

Tilvenningen her gikk veldig bra. Det hjelper å ha en hund til.. Fenris har tatt godt vare på Grim, og de er blitt nærmest uadskillelige.

Grim er den gladeste gutt i verden. Han tripper rundt deg og er alltid i et supert humør! Må også alltid ha noe i munn, men biter ikke noe i stykker. Kan være et problem å finne igjen ting fordi Grim har flytta på det :-) Han er stille og rolig i buret sitt når vi er på jobb. Venter på mor og far i 8 -9 timer hver dag.

Grim beveger seg raskt og effektivt. Han er svært rask og sterk til snørekjøring ( han trekker bare korte strekninger, går mest løs når Fenris drar).

Søker ivrig i fjell og skog. Sitter når fuglen letter. Til nå er det Fenris som har funnet de fleste fuglene, men han er ivrig med. Søker selvstendig henger ikke på "Storebror".

Mat er topp, spiser alt som ligner på mat. Typisk for rasen her, mens Fenris spiser svært sakte til Grim sin store frustrasjon. Hans mat er bort på sekunder også har Fenris sååååååå mye igjen.

Grim er flink til å gå i bånd, men vi burde nok trent mer lydighet. Satt opp kravene litt.

Han er rolig og grei ved kloklipp og annet stell.

Fysiske mål er : 60 cm høy og 27 kg tung.

Ellers så må det vel kommenteres at han er bortimot en naturlig apportør. Han MÅ ha noe i munn hele tiden, og flytter på alt han finner.

Så ett mål må være å stille på Apportprøver. Også håper vi at vi får tid til å stille på noen jaktprøver til høsten.

Trond og Torild

tirsdag 3. august 2010

Videoblogg fra rypetaksering

Istedenfor å skrive et innlegg har jeg denne gangen laget en videoblogg. I denne videobloggen får du se 4 artige fuglearbeid fra helgens rypetaksering. Hvis du dobbelklikker i videovinduet kan du se filmen i fullskjerm.

mandag 5. juli 2010

Horve-prøven 2010

Horve-prøven ble i år som ifjor en kjempesuksess. Vi hadde 31 starter i år, noe som er 4 flere enn året før. Kjekt å ha en del tilreisende folk og spesielt hyggelig at Nero, Max og Bodie med familie stilte på prøven. Veldig kjekt å se alle igjen :-)

I den anledning vil jeg gjerne gratulere Karen Lønn og Bodie som ble første ekvipasje fra Rypesteggens som ble premiert på prøve. Bodie og Karen fikk på lørdagen en flott 3UK apport og på søndagen så var Bodie kun noen meter fra å bli premiert igjen. I tillegg hadde han stand på trost under søkapporten, noe som teller som et stort pluss :-)

Karen og Bodie i intens aksjon under søkapporten

Jeg stilte Cola begge dager og fikk 1UK X 2. Stilte Tavi kun lørdag hvor hun fikk 1AK. Prøvde også å stille Ocho på søndagen. Hun svømte for første gnag på lørdagen og jeg var sterkt i tvil om hun kom til å klare vannapporten. Den klarte hun utmerket og med stor vilje, men det var værre med søkapporten, jeg fikk henne ikke mer enn et par meter ut ifra meg :-)

Uansett, en kjekk prøve for hele familien. Takk for en flott helg alle sammen!

Cola ble prøvens beste unghund og ble belønnet med en forsekk :-)

søndag 18. april 2010

5 kjappe med Eskil, Eirin og Støkk

Eskil og Eirin fra Lundamo er et svært aktivt friluftspar. De har allerede 3 hunder fra før, en KV og 2 Flatcoated Retrivers. Når de i tillegg er bosatt nær svært gode rypeterreng så tegner det godt for at Støkk skal få de beste betingelser på vei mot heder, ære og masse fugl i sekken :-)


1. Først fortell litt om dere selv feks. navn, alder, hvor du bor, jobb osv.
Eskil Hovin, 27år, bosatt på Lundamo, en liten plass ca. 4mil sør for Trondheim. Jobber som Service Elektriker i Bravida Norge, i Trondheim. Har jobbet der de siste 5 årene, og trives godt med det. Av fritidisintresser går det stort sett bare i hund, jakt, fiske og friluftsliv.

Eirin Dahl, 23 år. Jeg går sisteåret på audiografutdanneslen på Høyskolen i Sør-Trøndalag. Fritiden går får det meste med til hund, trening innen forskjellige hundesporter også holder jeg forskjellige hundekurs gjennom Sportshunder.no

2. Hvorfor dere gikk til anskaffelse av hund?
Hovedgrunnen til at vi ønsket oss en vorsteh til er jakt. Jeg(Eskil) har vel ca 50-60dager i fjellet og skogen på jakt fra september til desember, og ser det at det kan være greit å ha mer enn en hund :) Jeg er oppvokst med Engelsk Setter, men når vi skulle ha hund for 3,5år siden endte vi opp med en K.V som lyder navnet Pinto. Han gjorde såpass inntrykk , at jeg tviler på at det noen gang blir noe annet enn vorsteh på meg. I tillegg bruker vi hundene mye til kløving, pulk, snørekjøring. Skal også bli morsomt å kjøre med to vorsteh foran Saccovognen når Støkk blir gammel nok til det.

3. Fortell litt om hvordan det var å få en valp i hus og hvorden tilvenningen dere immellom gikk og utfordringene dere møtte.
Det gikk veldig greit å få valpen i hus. Ingen problem med resten av hundene. Og det er ingen merker etter valpetenner noen plass. Alt har egentlig gått veldig greit. Tok bare litt tid før denne lille karen ble husren. En veldig tilpasningsdyktig valp som fikk være med på mye.

4. Fortell litt om hvordan hverdagen er nå, hvordan Støkk fungerer med deg og om dere har noen problemer/utfordringer.
Hverdagen går bra. Han begynner å kunne husreglene våre. Merker at det er mye hormoner i sving i kroppen hans, men han er ingen vanskelig hund av den grunn. Det som beskriver Støkk er at han ofte er som ei spent fjær. Men med litt aktivitet er han roligheten selv. Matvrak uten like, rekker ikke å lukte på maten før den er borte.

5. Fortell om hvilke målsetninger dere har med hunden i året som kommer. Skal dere på dressurkurs? Fugletrening? Jakt? Jaktprøver?
Hovedmålsetningen med året 2010 er å få Støkk mest mulig komplett i fugl. Han var før jul med meg noen runder i fjellet, og fikk hilse på ryper for første gang. For øyeblikket går mye av tiden med på dressurtrening, før vi ut i februar sparker igang med vintertreningen for fullt. Har et området ca.30min kjøring fra oss som er greit besatt med fugl, der vi kommer til å bruke mye tid framover. Blir greit når dagene blir litt lengre så man også kan rekke noen runder etter arbeid midt i uka. Ser man at det går den veien vi håper, kommer vi vel også til å satse på noen jaktprøver.

Støkk er nå 59cm høy, og veier 26 kg

1JK med HP til Bodie!

Karen har vært på utstilling med Bodie og fikk 1JK med HP!!! Gratulerer så mye! Her er kritikken:

"Bra hode med god pregel, Bra uttrykk. Utm.hals, Velkroppad med brystkorg av god lengd. Sterk benstamme, gode vinkkler. Faste tasser. Korrekt pels. Rør seg spenstigt med bra steg".


Karen kan også fortelle at Bodie hadde sin første rypestand i påsken. Ikke nok med det, han var rolig også, noe som tegner godt for både jakt- og jaktprøver :-)

lørdag 27. mars 2010

Aron videre til semi i NM

Far til Rypesteggens AOA kull, Aron, deltar nå i helgen i NM vinter på Andøya. Konkurransen går over 3 dager med kvalik fredag, semi lørdag og finale søndag. Rundt 200 hunder stiller på startstreken. Aron stilte sammen med 19 andre av norges beste hunder på startstreken i kvalik på fredagen. 6 skulle videre til semifinale. Kun hunder med fuglearbeid får premie, men det er mulig å gå videre kun pga. søkskvalitet.

Aron klasket til med fuglearbeid med reis, fikk 3VK og er videre til semi! Det er også verdt å nevne at kun 4 vorstehere gikk videre til semi og Aron er altså en av dem. Veldig sterkt!Vi gratulerer så mye og vi håper at Thomas og Aron "toppe heile driden"!

søndag 21. mars 2010

Valpesamling 2010

Fiti-stølen, beste plass på jord!

Endelig var dagen kommet som jeg hadde sett sånn frem imot. Valpesamling med valpekjøperene mine på den beste plassen som finnes - jaktterrenget mitt i Valle i Setesdal. I utgangspunktet skulle alle komme utenom Eirin fra Trondheim, noe som er ganske forståelig grunnet den lange reiseavstanden. I siste liten måtte Tor Bjarte og Trond + Torild også melde avbud, men 6 av 9 valper samlet er jeg veldig fornøyd med :-)

Karen med Bodie, Hege med Leah, Odd med Lexie og meg selv med Tavi og Ocho trasket innover mot Fiti-stølen i halv syv tiden. Grunneier Knut Homme kjørte bagasjen inn så turen gikk lett og ledig og tok vel en liten time. Karen slet i oppoverbakkene med tynne, bakglatte ski. Mon tro om ikke et par fjellski kommer opp på ønskelista ganske så snart? Hege var blitt advart av Violet om at terrenget var til dels "kupert", men turen inn var riktig fin og gikk som en lek. Vel inne rigget vi oss til med fyr i ovnen, god mat og drikke og masse bikkjeprat. Bikkjene var gira og til dels urolige. Imorgen, tenkte vi i vårt stille sinn, blir det nok anderledes.

Hege og Karen koser seg med god mat og drikke.

Litt over 9 lørdag morgen kom grunneier Knut inn med Espen og Max, samt Morten, Inger og Nero. Eller rettere sagt, Inger kom kjørende for det var hun som styrte scooteren! Virker som det var gøy, ja! Espen lå baki, mens Morten hadde snørekjørt et stykke, men måtte slippe tauet noen hundre meter før stølen, så han kom halsende litt etter.

Inger var en racer på scooter!

Jeg må si at både Max og Nero var blitt to flotte prakteksemplarer. Glimrende representanter for sin rase. Nero skilte seg ut med å være veldig klar og ren i det hvite, mens jeg fikk inntrykk av at Max var en tanke større. Noe som senere skulle vise seg å være ingen hindring i terrenget.

Espen med Max, en utrolig flott hannhund med skikkelig trøkk i.

Den tredje hannhunden, Bodie til Karen, er litt mindre. Bodie er som snytt ut av nesen til faren sin, Aron. Litt lavere enn Max og Nero, tett i kroppen og noen utrolig store poter.

Bodie, en blåkopi av sin far.

Når det gjelder tispene så er min egen Ocho og Heges Leah ganske like på mange måter. De er ganske like i høyde og vekt. Og de har de samme frekke uttrykket. Eller "sau i ulveskinn" som Hege beskriver det. De mangler en centimeter eller to på godkjent høyde, noe jeg er fullstendig sikker på vil komme når de får utviklet seg videre og får større masse. Men de kommer til å være helt i nedre sjiktet i forhold til rasestandarden. Men tenk så inni granskauen lett og ledig de kommer til å bevege seg i terrenget :-) Lexie til Odd er litt større og er et usedvanlig vakkert eksemplar. Hun tar nok etter både bestemor Messalina og tante Lucilla som har noen vanvittige utstillingsresultater.

Odd med den vakre Lexie.

Vel, etter en liten hilserunde bar det til fjells. Normalt sett er det godt med fugl og selv om hundene er uerfarne og sannsynligvis vil dekke mindre terreng enn erfarne hunder har jeg gått ut og garantert fugl. Jeg legger opp dagen som en mini-jaktprøve. Forteller litt om hva som skjer under en jaktprøve. Setter opp et rundeoppsett og slipper hundene to og to. Evaluerer etter hvert slipp og prøver å gi ærlige tilbakemeldinger på godt og vondt.

Hele gjengen på vei oppover mot Lislehei.

Føret er tungt nede ved Fiti, men blir bedre og bedre jo lenger opp vi beveger oss. For Hege er det omtrent som å komme til himmelen sammenlignet med samlingen hun var på helgen før hvor det var svømmeføre. Første slipp blir på Lislehei hvor det alltid pleier å være fugl. Først ute er Leah og Lexie som viser oss et bevisst søk, fin vindbruk og reviering. Litt leking til å begynne med som løser opp etter kort tid. Men ingen fugl.

Leah viste gode tendenser

Neste par ut er Max og Bodie. Begge drar ut i en helv..... fart. Jeg tenker med meg selv at her går det vanvittig unna! For et trøkk! Max drar ned en fjellside og blir borte. Bodie kjører på i marsjretningen i kraftfull aksjon i et flott format. Etter litt leting kommer Max tilbake og begge to fortsetter meget bra slippet ut. Uten at vi observerer fugl. Det Max og Bodie viser at at de begge to besitter meget bra med jaktlyst. De har en vilje til å ta fatt i terrenget, søker helt selvstendig og er uredde i det å jobbe på egen hånd i avstand til fører.

Espen med Max, Odd bak der igjen.

Neste slipp er Nero og Ocho. Her blir det et mer forsiktig og et litt mer planløst søk. Ocho går mye med nesen i bakken og må innom hver eneste busk for å snuse. Blir ikke mye fremdrift av slikt. Det blir en del løping rett ut for så å løpe rett inn igjen til "ann far". Litt rått og brutalt viser de at de ikke har kommet like langt i utvkilingen som de andre fire. Uten at dette trenger å bety noe som helst, Nero og Ocho kan lett bli de to beste hundene i kullet. Ocho minner mye om Tavi. Også hun var en "snuser" i ung alder. Hun kom som kjent sent, men veldig godt når hun først kom. Så det er ingen grunn til å fortvile, men en må smøre seg med litt mer tålmodighet.

Nero var blitt til et prakteksemplar! Morten er ikke så verst han heller :-)

Helt på slutten av dagen er Bodie ute i slipp. Vi er lavt i terrenget og føret er tungt. Det virker som Bodie får noe i nesen og drar avgårde utover. Lenger og lenger til han bare blir en prikk langt unna og holdet er 4-500 meter. Til slutt bikker han over en åskam og blir borte. Vi blir stående og vente i noen minutter uten at han kommer tilbake. Den gutten der er ihvertfall ikke redd for å være litt borte fra mammen sin, det er helt sikkert :-) Til slutt må vi gå og lete. Vi finner han etter en stund uten å kunne observere noe fugl. Men det var et vanvittig slag. Som jeg sa til Karen: "Hadde det vært min hund hadde jeg hatt tårer i øynene"...

Det var skikkelig trøkk i Bodie. Nå gjelder det bare å trene dressur og få han litt mer lydig.

Slik fortsatter egentlig dagen. Vi dekker de beste plassene, spiser lunsj og fortsetter til det ikke er noe sprut igjen i bikkjene. Jeg må bare innse at denne dagen blir den første dagen jeg går ned fra fjellet uten å se fugl og fuglearbeid. Slik er det bare noen ganger. Nede på Fiti blir tørste ganer slukket med pils og brus. Jeg oppsummerer dagen litt før Espen, Inger og Morten setter kursen mot parkeringsplassen.

Espen skuer utover rypeland. Max er et stort talent som jeg håper blir fulgt opp skikkelig i tiden fremover.

På kvelden blir det endelig ro på stølen. Bikkjene ligger strekk ut, fornøyde og trøtte. Karen og jeg lager kyllinggryte i fløte med bacon og stekte grønnsaker. Gjett om det smakte godt! I tillegg disker Karen opp med et par knallgode rødviner fra samboer Arilds vinkjeller. Odd avslutter kvelden med et egetkomponert dikt som treffer meg rett i hjerterota. Takk skal du ha Odd! Diktet er gjengitt med Odd sin tillatelse helt nederst i dette innlegget.

Odd Løvseth, vassekte villmarking - og poet!

Neste dag er det bare oss fire igjen + våre 5 bikkjer. Føret har i løpet av natten blitt enda bedre og med et lønnlig håp om å finne fugl setter vi kursen oppover mot Ljomsnapuren. Leah og spesielt Lexie viser et enda bedre søk enn gårsdagen. Formatet er større og viljen sterkere til å komme seg ut i terrenget for å finne fugl. Til og med Ocho blir med på et par raid noen hundre meter ut, selv om nesa går fremdeles mye i bakken.

Min egen Ocho. Hun har ikke våknet helt enda, men bare vent til høsten folkens!

Bodie slår kanskje litt av i forhold til lørdagen, men går fremdeles knallbra. Ved flere anledninger så viser han oss at han er klar for sin første rypestand. Rett før innkalling får han noe i nesa. Avanserer målbevisst før han stivner i en litt usikker stand. Vi går frem og ser blodferske rypespor foran oss.

Bodie var den som var nærmest en stand. Dessverre hadde fuglen fløyet.

Fugl skal det også bli denne dagen. I et nydelig område hvor både Odd og jeg tenker for oss selv at her må det være fugl støkker Leah to ryper. De letter rett foran henne og de har ønsket effekt, det blir som bensin på bålet. Hun blir tydelig ivrig og alle de andre får lukte på det blodferske setet.

Hege er strålende fornøyd. Leah har fått nærkontakt med 2 ryper som nesten lettet mellom beina på henne.

Litt senere er Tavi ute i søk. Hun forsvinner litt for oss og etter en stund finner vi henne i stand. Alle får bli med opp bak Tavi og etter litt avansering letter en stegg presist foran henne. Spesielt Leah reagerer på Tavis stand og går inn i en fin sekundering. Etterpå var det fram og lukte på godlukta :-)

Tavi fant fugl så valpene kunne komme opp bak og sniffe litt på godlukta.

Dagen fortsetter i et nydelig vær i ren påskestemning. Sola skinner og det er bare deilig å være ute. Alle bikkjene løfter seg i forhold til gårsdagen og viser meget gode tendenser. Når vi nesten er nede støkker Bodie bevisst en stegg. Han viser at han virkelig har noe på gang, han holder dagen ut og jobber bevisst for å finne fugl. Til tross for flere forsøk vil ikke Karen selge han tilbake til meg :-)
Karen med stortalentet Bodie.

Husvask og oppvask blir unnagjort. I et nydelig og altfor varmt være setter vi kursen nedover mot parkeringsplassen. Bodie og Karen forsvinner som en strek over vannet, mens Hege og jeg rulser hjemover i mer sivilisert tempo.

Takk til alle som var med! Jeg skal prøve å få til en ny samling allerede i år. Vi sees neste gang!

Takk for denne gang! Håper vi sees snart igjen!

I fjellet

Det er finest i fjellet om høsten,
med reinsjakt og rupjakt og klingende los.

Med sprakende farger rundt elver og vatn,

og lykka er dotsup og kvilebukos.

Det er finest i fjellet om vinteren,
med gnistrende føre over mo og myr.

Med stjerneklar himmel i vinternatta,

og bikkjan er glade og jeg er yr.

Det er finest i fjellet om våren,
med klukkende bekker og fugl i spell.

Når gåsreipet trekker mot hekking i nord,

og vinteren endelig er på hell.

Det er finest i fjellet om såmmår`n,
når storfisken vaker og fluggu er best.

Når kveldsola rødmer bak åser og fjell,

og røsslyngen kler seg til midtsåmmårsfest.

Nei, året er finest i fjellet,
for der kan jeg kvile, og lufta er klar.
Når turen er over og bikkjan er inne,

er livet og fjellet det beste en har.

Odd Løvseth

onsdag 17. mars 2010

Mildvær + frost = turboføre

Ser at de har meldt mildvær og 3 plussgrader på torsdag. Dette håper jeg virkelig blir tilfelle fordi når det fryser til på natten kan vi være så heldige å få skikkelig "turboføre". Vi får håpe på det beste :-)

tirsdag 16. mars 2010

Sjekk mail

Har sendt ut informasjon til alle på mail angående samlingen nå i helgen.

Alexander

torsdag 11. mars 2010

Valpetreff

Hei folkens!

Beklager dårlig oppdatering fra min side, å si at det har vært travelt på jobben er en sterk underdrivelse.

Angående valpetreff så går det som planlagt fra 19-21. mars. I utgangspunktet så hadde jeg tenkt å ligge inne på stølen med de som ville være med, men siden det er så mange som vil være med, er vi nødt til å hospitere på en av campingplassene nede i Valle.

Jeg kommer til Valle sent torsdag kveld og skal i fjellet fredag, lørdag og søndag. Det er bra med fugl og jeg vet hvor den sitter, så sjansene er store for å gi bikkjene våre noen nye erfaringer.

Så det er egentlig opp til dere selv om dere vil komme på torsdag eller fredag. Regner med at de fleste kommer på fredag kveld. Det er selvfølgelig lov å ta med andre bikkjer, men de kommer ikke til å bli prioritert med hensyn til slipptid. Det er valpene fra AOA-kullet som får førsteprioritet.

Kommer snart tilbake til hvor vi skal overnatte, vi har flere muligheter.

Alexander

torsdag 4. mars 2010

Gratulerer med dagen!

Igår og idag fyller valpene fra Octavia og Aron ett år. Gratulerer alle sammen! Tre valper ble født den 3. mars, mens resten ble født den fjerde. På registreringspapirene står det 03.03.09 siden NKK ikke ville godta ulik fødselsdato på valper fra samme kull :-) Egentlig ganske forståelig :-)

Valpesamling går som planlagt 19-21. mars, legger mer info ut på førstkommende mandag.

mandag 15. februar 2010

Amatørenes aften

Stilte en start på Sirdal 1-prøven med Cola. Alle som har gått på prøve en stund vet at det er best å skyteførst og spørre senere, er du i tvil så skyter du er hovedregelen.

Cola har første slipp. Vi kommer inn i et område hvor det er en del fugl. Det blir en støkk og makker får et fuglearbeid. Cola jobber på noe, stivner i stand - i ca. 1 sekund. Fuglen går og jeg roper sitt til Cola. Hun er som vanlig helt rolig. Jeg tar revolveren opp av lomma, snur meg mot begge dommerene som er 20 meter bak og holder revolveren spørrende mot dem. Ingen gir noen reaksjon og jeg regner med at de ikke har sett noe og skyter derfor ikke.

Etterpå forteller den ene dommeren meg at han hadde sett Cola i stand før fuglen gikk og at det sannsyligvis hadde blitt premie om jeg hadde skutt. Surt og amatørmessig av meg, men hvorfor i all verden sa ikke dommeren noe? Prata med en annen dommer som gikk som deltaker og spurte hva han hadde gjort. - Hadde selvfølgelig ropt skyt, svarte han, gjorde det to ganger igår når jeg dømte.

Så kjære valpekjøper og prøvedeltaker, husk dette, er du i tvil så skyter du. Uten skudd blir et ingen premie. Men det holder lenge med ett skudd :-)

søndag 7. februar 2010

5-kjappe med Nero og Morten

Fjerdemann ut i 5-kjappe er Morten Ose fra Kristiansand. Morten har hannhunden vi kalte for Cinco, men som nå heter Rypesteggens AOA Nero. Nero har en god lekekamerat i helbroren Maximus som bor like ved.


1. Først fortell litt om deg selv feks. navn, alder, hvor du bor, jobb osv.
Jeg er Morten Ose (32 år) og bosatt med kone og 2 barn i Kristiansand. Jeg jobber som elektroingeniør i et offshorefirma.

2. Hvorfor du gikk til anskaffelse av hund?
Jeg er første gangs eier av hund. Har lenge tenkt på å anskaffe meg hund, så det har blitt diskutert mye for og i mot med det å eie og ta vare på en hund. Det har vært nøye gjennomtenkt før vi valgte å anskaffet oss hund. Forutsetning for type hund var at den kunne brukes til noe, samtidig som den er barnevennlig. Siden jeg er fersk jeger og vi er en frilufts aktiv familie måtte vi ha en hund som var glad i friluft. Valget ble derfor fuglehund. Når det gjelder fuglehund typer var vi ikke i tvil om at vi skulle ha en vorsteh, mye pga. at dette er en allsidig hund med trekkegenskaper og en sterk psyke, samtidig er det en flott familehund.

3. Fortell litt om hvordan det var å få en valp i hus og hvorden tilvenningen dere immellom gikk og utfordringene dere møtte.
Det å få en valp i huset var utfordrende. Dette var en helt ny tilværelse for oss alle. Brukte mye tid på den i begynnelsen for å få den trygg. Den fikk fort tillit til oss. Det tok vel ca. 1 mnd før han var helt stueren. Det tok litt tid før han vendte seg til hundegården og til å sove i bur.

4. Fortell litt om hvordan hverdagen er nå, hvordan Nero fungerer med deg og om dere har noen problemer/utfordringer.
Nero har utviklet seg til en flott hund. Veldig kosete. Utrolig tålmodig med barna. Jaktlysten har økt betraktlig de siste 2 månedene. Nero holder tett kontakt med meg når vi er ute i skog og mark. Han har vært borti noen ryper på noen av turene vi har hatt. Da har jeg sett at han tar stand. Jeg synes han tar kommandoene veldig bra. Veldig lærelysten. Fokusområdene er sitt kommando på avstand, innkalling, gå fot og passivitets trening. Ellers har han hatt mye kontakt med broren sin Max. De har utviklet et veldig nært forhold og fungerer veldig bra sammen.

5. Fortell om hvilke målsetninger du har med hunden i året som kommer. Skal du på dressurkurs? Fugletrening? Jakt? Jaktprøver?
Målsetninga for Nero dette året er å trene på jakt, apport og muligens skyte den første rypa med Nero i spissen. Det viktigste for meg er å få en best mulig jakthund. Jaktprøver blir det nok ingenting av dette året. I fjor var jeg på dressurskurs på Feda, og kona har hatt et eget kurs i Søgne, som vi begge har fått mye utbytte av. Vi ser an utvikling til både hund og voksne i forhold til behovet for flere kurs i løpet av året.

Nero er nå ca. 28 kilo og ca. 63 cm høy

fredag 5. februar 2010

5-kjappe med Bodie og Karen

Tredje ut i 5-kjappe er Karen Lønn. Karen er en av mine lokale valpekjøpere så jeg har hatt anedning til selv å se hvor flott hund Bodie har blitt. Karen og jeg skal også gå på dressurkurs med Bodie og Ocho. Ut ifra det Karen forteller har tilvenning til Bodie gått som en drøm :-)

1. Først fortelle litt om deg selv og Arild feks. navn, alder, hvor dere bor, jobb osv.
Jeg heter Karen Lønn og er samboer med Arild Haaland. Vi bor i Stavanger og er 32 og 33 år. Arild jobber som advokatfullmektig i PwC og jeg jobber i kommunen som rusvernkonsulent. Da vi flyttet til Stavanger fra Bergen for ca 2 år siden, hadde vi to kriterier til kjøp av hus. Det skulle ha hage med plass til hundegård og kjeller til vin. Vi har nå funnet oss et riktig så trivelig hus og koser oss med Bodie. Det ser nok også ut til at Bodie trives bedre i huset en i den flotte hundegården vi har laget.

2. Hvorfor dere gikk til anskaffelse av hund.
Hund er noe jeg har ønsket meg så lenge jeg kan huske. Som liten fikk jeg passe på naboens hunder (vorsteh) og har fanastisk gode minner fra den tiden. Har også hatt flere flotte turer med vorsteh i vinterfjellet, og drømte stadig om å få meg egen hund på lange skiturer med familien. Mine foreldre lovet meg hund når jeg ble like gammel som søskenbarnet mitt, synd det tok noen år før jeg forstod at jeg aldri kom til å bli like gammel som henne :-) Jeg måtte derfor vente til jeg selv fikk meg hus og hage, men da huset så var kjøpt var det rett inn på NVK sine hjemmesider :-). Vi hadder en liten diskusjon i hjemmet om det skulle bli vorseth eller flat coted, siden Arild hadde flat coted da han var liten. Jeg trakk naturligvis det lengste strået, men under forutsetning av at det var jeg som skulle trene hunden til jakt og gå på diveres kurs.

3. Fortelle litt om hvordan det var å få en valp i hus og hvorden tilvenningen dere immellom gikk og utfordringene dere møtte.
Siden jeg hadde gledet meg i så utrolig mange år til å få hund, har jeg nok godt opp i rollen som "hundemor" litt vel mye. Han ble min lille "baby", men jeg håper likevel jeg ikke har skjemt han for mye bort. Det har vært en fantastisk tid. Han ble fort stueren og jeg tok meg fri fra jobb i 4 uker i mai. Var utrolig heldig med været, så vi koste oss masse i hagen. Han lærte fort hva som var hans ting å tygge på, og at våre ting måtte være i fred. Ikke en eneste sko ble ødelagt. Tilvenningen til å være alene gikk også veldig bra. Han var med meg på jobb i bilen en lang periode, og jeg tror han var glad når han endelig ble vist tillit til å være hjemme alene. Selv om vi bor midt i byen, har han også fått mulighet til å gå mye løs. Han har fått lekt mye med andre hunder, både store å små, og går godt sammen med alle.

4. Fortelle litt om hvordan hverdagen er nå, hvordan Bodie fungerer med dere og om dere har noen problemer/utfordringer.
Bodie har blitt riktig så rolig og fin i hus. Ute er han fremdeles en vilter og nysgjerrig hund. Jeg må nok jobbe mer med å gå fint i bånd og innkalling. Han kan også få noen "tussebyger" når han blir for ivrig eller stresset. Sliter da litt med å få ham rolig, men håper dette går seg til med mer dressur og at han blir eldre. I forhold til jakt/trening har vi hatt noen fine turer til fjells, men siden han ikke har blitt saueren har vi ikke kunnet slippe ham i treningsterrenget i Sirdalen. Håper derfor vi får noen fine helger i vinter når sauene koser seg inne.

5. Fortelle om hvilke målsetninger dere har med hunden i året som kommer. Skal dere på dressurkurs? Fugletrening? Jakt? Jaktprøver?
Bodie og meg har nettopp begynt på dressurkurs i regi av NVK Rogaland. Tror det kan bli veldig bra for oss begge. Ellers håper jeg at vi kommer så langt i dressur og fulgetreningen at vi kan stille på vår første jaktprøve i løpet av året. Jeg har også bestillt helgetur med en kamerat som har jakttereng til høsten, så kanskje vi får jaktet litt også, og ikke bare trent. Ellers tenker jeg å være med på apportpøven på Horve i sommer. Det ser ut som at det kan bli et riktig så spennende år.

Bodie er 28 kg og 63 cm høy.

Jegernytt