Amatørenes aften

Stilte en start på Sirdal 1-prøven med Cola. Alle som har gått på prøve en stund vet at det er best å skyteførst og spørre senere, er du i tvil så skyter du er hovedregelen.

Cola har første slipp. Vi kommer inn i et område hvor det er en del fugl. Det blir en støkk og makker får et fuglearbeid. Cola jobber på noe, stivner i stand - i ca. 1 sekund. Fuglen går og jeg roper sitt til Cola. Hun er som vanlig helt rolig. Jeg tar revolveren opp av lomma, snur meg mot begge dommerene som er 20 meter bak og holder revolveren spørrende mot dem. Ingen gir noen reaksjon og jeg regner med at de ikke har sett noe og skyter derfor ikke.

Etterpå forteller den ene dommeren meg at han hadde sett Cola i stand før fuglen gikk og at det sannsyligvis hadde blitt premie om jeg hadde skutt. Surt og amatørmessig av meg, men hvorfor i all verden sa ikke dommeren noe? Prata med en annen dommer som gikk som deltaker og spurte hva han hadde gjort. - Hadde selvfølgelig ropt skyt, svarte han, gjorde det to ganger igår når jeg dømte.

Så kjære valpekjøper og prøvedeltaker, husk dette, er du i tvil så skyter du. Uten skudd blir et ingen premie. Men det holder lenge med ett skudd :-)

5-kjappe med Nero og Morten

Fjerdemann ut i 5-kjappe er Morten Ose fra Kristiansand. Morten har hannhunden vi kalte for Cinco, men som nå heter Rypesteggens AOA Nero. Nero har en god lekekamerat i helbroren Maximus som bor like ved.

1. Først fortell litt om deg selv feks. navn, alder, hvor du bor, jobb osv.
Jeg er Morten Ose (32 år) og bosatt med kone og 2 barn i Kristiansand. Jeg jobber som elektroingeniør i et offshorefirma.

2. Hvorfor du gikk til anskaffelse av hund?

Jeg er første gangs eier av hund. Har lenge tenkt på å anskaffe meg hund, så det har blitt diskutert mye for og i mot med det å eie og ta vare på en hund. Det har vært nøye gjennomtenkt før vi valgte å anskaffet oss hund. Forutsetning for type hund var at den kunne brukes til noe, samtidig som den er barnevennlig. Siden jeg er fersk jeger og vi er en frilufts aktiv familie måtte vi ha en hund som var glad i friluft. Valget ble derfor fuglehund. Når det gjelder fuglehund typer var vi ikke i tvil om at vi skulle ha en vorsteh, mye pga. at dette er en allsidig hund med trekkegenskaper og en sterk psyke, samtidig er det en flott familehund.

3. Fortell litt om hvordan det var å få en valp i hus og hvorden tilvenningen dere immellom gikk og utfordringene dere møtte.

Det å få en valp i huset var utfordrende. Dette var en helt ny tilværelse for oss alle. Brukte mye tid på den i begynnelsen for å få den trygg. Den fikk fort tillit til oss. Det tok vel ca. 1 mnd før han var helt stueren. Det tok litt tid før han vendte seg til hundegården og til å sove i bur.

4. Fortell litt om hvordan hverdagen er nå, hvordan Nero fungerer med deg og om dere har noen problemer/utfordringer.

Nero har utviklet seg til en flott hund. Veldig kosete. Utrolig tålmodig med barna. Jaktlysten har økt betraktlig de siste 2 månedene. Nero holder tett kontakt med meg når vi er ute i skog og mark. Han har vært borti noen ryper på noen av turene vi har hatt. Da har jeg sett at han tar stand. Jeg synes han tar kommandoene veldig bra. Veldig lærelysten. Fokusområdene er sitt kommando på avstand, innkalling, gå fot og passivitets trening. Ellers har han hatt mye kontakt med broren sin Max. De har utviklet et veldig nært forhold og fungerer veldig bra sammen.

5. Fortell om hvilke målsetninger du har med hunden i året som kommer. Skal du på dressurkurs? Fugletrening? Jakt? Jaktprøver?

Målsetninga for Nero dette året er å trene på jakt, apport og muligens skyte den første rypa med Nero i spissen. Det viktigste for meg er å få en best mulig jakthund. Jaktprøver blir det nok ingenting av dette året. I fjor var jeg på dressurskurs på Feda, og kona har hatt et eget kurs i Søgne, som vi begge har fått mye utbytte av. Vi ser an utvikling til både hund og voksne i forhold til behovet for flere kurs i løpet av året.

Nero er nå ca. 28 kilo og ca. 63 cm høy

5-kjappe med Bodie og Karen

Tredje ut i 5-kjappe er Karen Lønn. Karen er en av mine lokale valpekjøpere så jeg har hatt anedning til selv å se hvor flott hund Bodie har blitt. Karen og jeg skal også gå på dressurkurs med Bodie og Ocho. Ut ifra det Karen forteller har tilvenning til Bodie gått som en drøm :-)

1. Først fortelle litt om deg selv og Arild feks. navn, alder, hvor dere bor, jobb osv.
Jeg heter Karen Lønn og er samboer med Arild Haaland. Vi bor i Stavanger og er 32 og 33 år. Arild jobber som advokatfullmektig i PwC og jeg jobber i kommunen som rusvernkonsulent. Da vi flyttet til Stavanger fra Bergen for ca 2 år siden, hadde vi to kriterier til kjøp av hus. Det skulle ha hage med plass til hundegård og kjeller til vin. Vi har nå funnet oss et riktig så trivelig hus og koser oss med Bodie. Det ser nok også ut til at Bodie trives bedre i huset en i den flotte hundegården vi har laget.

2. Hvorfor dere gikk til anskaffelse av hund.
Hund er noe jeg har ønsket meg så lenge jeg kan huske. Som liten fikk jeg passe på naboens hunder (vorsteh) og har fanastisk gode minner fra den tiden. Har også hatt flere flotte turer med vorsteh i vinterfjellet, og drømte stadig om å få meg egen hund på lange skiturer med familien. Mine foreldre lovet meg hund når jeg ble like gammel som søskenbarnet mitt, synd det tok noen år før jeg forstod at jeg aldri kom til å bli like gammel som henne :-) Jeg måtte derfor vente til jeg selv fikk meg hus og hage, men da huset så var kjøpt var det rett inn på NVK sine hjemmesider :-). Vi hadder en liten diskusjon i hjemmet om det skulle bli vorseth eller flat coted, siden Arild hadde flat coted da han var liten. Jeg trakk naturligvis det lengste strået, men under forutsetning av at det var jeg som skulle trene hunden til jakt og gå på diveres kurs.

3. Fortelle litt om hvordan det var å få en valp i hus og hvorden tilvenningen dere immellom gikk og utfordringene dere møtte.
Siden jeg hadde gledet meg i så utrolig mange år til å få hund, har jeg nok godt opp i rollen som "hundemor" litt vel mye. Han ble min lille "baby", men jeg håper likevel jeg ikke har skjemt han for mye bort. Det har vært en fantastisk tid. Han ble fort stueren og jeg tok meg fri fra jobb i 4 uker i mai. Var utrolig heldig med været, så vi koste oss masse i hagen. Han lærte fort hva som var hans ting å tygge på, og at våre ting måtte være i fred. Ikke en eneste sko ble ødelagt. Tilvenningen til å være alene gikk også veldig bra. Han var med meg på jobb i bilen en lang periode, og jeg tror han var glad når han endelig ble vist tillit til å være hjemme alene. Selv om vi bor midt i byen, har han også fått mulighet til å gå mye løs. Han har fått lekt mye med andre hunder, både store å små, og går godt sammen med alle.

4. Fortelle litt om hvordan hverdagen er nå, hvordan Bodie fungerer med dere og om dere har noen problemer/utfordringer.
Bodie har blitt riktig så rolig og fin i hus. Ute er han fremdeles en vilter og nysgjerrig hund. Jeg må nok jobbe mer med å gå fint i bånd og innkalling. Han kan også få noen "tussebyger" når han blir for ivrig eller stresset. Sliter da litt med å få ham rolig, men håper dette går seg til med mer dressur og at han blir eldre. I forhold til jakt/trening har vi hatt noen fine turer til fjells, men siden han ikke har blitt saueren har vi ikke kunnet slippe ham i treningsterrenget i Sirdalen. Håper derfor vi får noen fine helger i vinter når sauene koser seg inne.

5. Fortelle om hvilke målsetninger dere har med hunden i året som kommer. Skal dere på dressurkurs? Fugletrening? Jakt? Jaktprøver?

Bodie og meg har nettopp begynt på dressurkurs i regi av NVK Rogaland. Tror det kan bli veldig bra for oss begge. Ellers håper jeg at vi kommer så langt i dressur og fulgetreningen at vi kan stille på vår første jaktprøve i løpet av året. Jeg har også bestillt helgetur med en kamerat som har jakttereng til høsten, så kanskje vi får jaktet litt også, og ikke bare trent. Ellers tenker jeg å være med på apportpøven på Horve i sommer. Det ser ut som at det kan bli et riktig så spennende år.

Bodie er 28 kg og 63 cm høy.

Ochos første ryper

Først - tusen takk til alle valpekjøpere som har sendt inn bilder og svart på 5-kjappe. Har fått svar fra nesten alle. Porsjonerer svarene litt utover, så ikke alle kommer på en gang. Så hvis du savner dine 5-kjappe kommer de snart.

Sist helg var vi nok en gang i jaktterrenget vårt i Setesdal. Vi gikk inn i 19 minus og Kjetil og jeg var inne på stølen i 2-tiden på natten. Helt fantastisk!

Fredagen starter kanonbra. Først en liten transportetappe opp til "Lislehei". Vi slipper Tavi først som markerer voldsomt etter 1 minutts slipp. Slipper seg deretter lenger ned i terrenget og blir borte. Ingen hund kommer tilbake, så vi må gå på leting. Vi følger sporene hennes og legger oss litt ned i vinden, slik at vi ikke skal støkke noen ryper. Der! Innimellom noen småbjørk ser jeg det røde dekkenet hennes. Hagla hentes ned fra skuldrene, stavene legges bort og med litt høyere puls skier jeg meg opp på siden av henne. Jeg speider i terrenget foran henne og mener at jeg kan se et rypehode stikke opp av ei grop. Hagla legges til kinnet, jeg er tross alt på jakt og ikke trening. Idet skuddes avfyres letter to ryper lenger nede og til siden fra Tavi. Noen hvite fjør kommer seilende imot oss og forteller at det faktisk var et rypehode jeg så. Tavi henter rypa til meg og jaktturen kunne ikke ha startet bedre, ei rype etter 5 minutters jakt. Dette ble selvfølglig turens eneste rype...

På lørdagen drar vi på langtur inn til Osen-terrenget. Vi er ute i 6-7 timer i en ganske surt vær og med mye løssnø. Går minst et par mil i tildels tøft terreng. Ser ikke en eneste rype...

På søndagen har det kommet mye nysnø. Kjetil velger å ta det rolig denne dagen, et lurt valg. Før vi går tar jeg med Ocho opp på Lislehei, hun har ikke vært med på noen turer. Det er beintungt å ta seg opp og det må et krafttak til for hvert skitak. Oppe på Lislehei er det LITT lettere og Ocho tar seg fram i terrenget på en utrolig effektiv og elegant måte. Viser tendenser til søk, men er ennå litt opphengt i meg. Slipper seg ut til tider. Plutselig spretter det ei rype opp foran henne. Rypa letter fra ei dokkgrop bare tre meter foran Ocho. Hun ruser litt etter, på dette stadiet bryr jeg meg ikke om å rope sitt. Og der går det enda tre ryper opp fra dokk - midt i glaninga til Ocho. Turens mål er oppnådd, Ocho har fått oppleve at det faktisk finnes noe spennede der ute i alt det hvite rare stoffet. Fornøyd setter vi kursen hjemover etter en herlig langhelg i fjellet :-)

5-kjappe med Uno og Tor Bjarte

Nr. 2 ut i "5-kjappe" er Tor Bjarte Berge. Han har hannhunden vi kalte for Uno og som nå heter Rypesteggens AOA Uno Est Pablo. Uno var helt klart Alfa-hannen i kullet, noe Tor Bjarte tydeligvis har fått oppleve på godt og vondt. Tor Bjarte kan fortelle om en hund med MYE jaktlyst og Uno har allerede hatt fuglearbeid på rugde.

1. Først fortelle litt om deg selv feks. navn, alder, hvor du bor, jobb osv.
Tor Bjarte Berge. Bor på Klepp, 36 år, Gift med Jorunn, tre gutter. Jobber Som pastor/prest i Bryne Frikyrkje, og i Alpha Begravelsesbyrå.

2. Hvorfor gikk du til anskaffelse av hund?
Jeg gikk til anskaffelse av hund fordi jeg har hatt noen fuglehunder tidligere, noe som har gitt mersmak, og det er nå et "must" for meg å ha fuglehund. Men å velge vorsteh var nytt og spennende for meg. Gikk til anskaffelse av KV fordi jeg ville ha en robust jakt og tur kompis. Jeg har stor glede av å trene og jakte med fuglehunder. Og nesten hele familien stortrives med nyanskaffelsen.

3. Fortelle litt om hvordan det var å få en valp i hus og hvorden tilvenningen dere immellom gikk og utfordringene dere møtte.
Jeg tror jeg må være kort her. Det har vært store utfordringer å få valpen i hus. Frem til for ca en måned siden har det vært meget friskt for å si det på en ok måte. Men han har nå roet seg betraktelig. Nesten som å få en ny hund i hus! Takk og lov.

4. Fortell litt om hvordan hverdagen er nå, hvordan Uno fungerer med dere og om dere har noen problemer/utfordringer.
Nå fungerer hverdagen meget godt. Uno krever en stødig og konsekvent hånd, men er nå et prakteksemplar av en unghund. Ungene er og veldig glade i Uno og de to eldste har flere ganger sagt: "Uno er bare helt uimotståelig". Kan fortsatt syte og bjeffe litt når han står ute, men det blir stadig bedre. Jeg bor ikke på landet og er derfor nødt til å ha hund som er rolig ute.

5. Fortell om hvilke målsetninger du har med Uno i året som kommer. Skal du på dressurkurs? Fugletrening? Jakt? Jaktprøver?
Satser på å komme meg på trening i fjellet, og minst et par jaktprøver. Gleder meg til å delta på jaktprøve igjen da det er en stund siden sist. Hvis jeg klarer å få Uno helt i hånd er målsettingen ganske stor når det kommer til ønsket resultat på jaktprøve. På jakt er jeg sikker på at vi blir en meget bra ekvipasje!

Uno er nå ca. 23 kilo