Først - tusen takk til alle valpekjøpere som har sendt inn bilder og svart på 5-kjappe. Har fått svar fra nesten alle. Porsjonerer svarene litt utover, så ikke alle kommer på en gang. Så hvis du savner dine 5-kjappe kommer de snart.
Sist helg var vi nok en gang i jaktterrenget vårt i Setesdal. Vi gikk inn i 19 minus og Kjetil og jeg var inne på stølen i 2-tiden på natten. Helt fantastisk!
Fredagen starter kanonbra. Først en liten transportetappe opp til "Lislehei". Vi slipper Tavi først som markerer voldsomt etter 1 minutts slipp. Slipper seg deretter lenger ned i terrenget og blir borte. Ingen hund kommer tilbake, så vi må gå på leting. Vi følger sporene hennes og legger oss litt ned i vinden, slik at vi ikke skal støkke noen ryper. Der! Innimellom noen småbjørk ser jeg det røde dekkenet hennes. Hagla hentes ned fra skuldrene, stavene legges bort og med litt høyere puls skier jeg meg opp på siden av henne. Jeg speider i terrenget foran henne og mener at jeg kan se et rypehode stikke opp av ei grop. Hagla legges til kinnet, jeg er tross alt på jakt og ikke trening. Idet skuddes avfyres letter to ryper lenger nede og til siden fra Tavi. Noen hvite fjør kommer seilende imot oss og forteller at det faktisk var et rypehode jeg så. Tavi henter rypa til meg og jaktturen kunne ikke ha startet bedre, ei rype etter 5 minutters jakt. Dette ble selvfølglig turens eneste rype...
På lørdagen drar vi på langtur inn til Osen-terrenget. Vi er ute i 6-7 timer i en ganske surt vær og med mye løssnø. Går minst et par mil i tildels tøft terreng. Ser ikke en eneste rype...
På søndagen har det kommet mye nysnø. Kjetil velger å ta det rolig denne dagen, et lurt valg. Før vi går tar jeg med Ocho opp på Lislehei, hun har ikke vært med på noen turer. Det er beintungt å ta seg opp og det må et krafttak til for hvert skitak. Oppe på Lislehei er det LITT lettere og Ocho tar seg fram i terrenget på en utrolig effektiv og elegant måte. Viser tendenser til søk, men er ennå litt opphengt i meg. Slipper seg ut til tider. Plutselig spretter det ei rype opp foran henne. Rypa letter fra ei dokkgrop bare tre meter foran Ocho. Hun ruser litt etter, på dette stadiet bryr jeg meg ikke om å rope sitt. Og der går det enda tre ryper opp fra dokk - midt i glaninga til Ocho. Turens mål er oppnådd, Ocho har fått oppleve at det faktisk finnes noe spennede der ute i alt det hvite rare stoffet. Fornøyd setter vi kursen hjemover etter en herlig langhelg i fjellet :-)
fredag 5. februar 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar