



Violet sammen med siste tilskudd i flokken. Totalt har de nå 5 korthår!
Ingvard Rødsjø med Hi-Trøkk og ei nyskutt rype.
Utrolig nok så hadde vi ikke en dråpe regn under hele oppholdet. Det sørget for at jeg kunne filme hver dag og det ble etterhvert mange fine jaktopptak. Den ene natten hadde vi nær 10 minusgrader så det er klart at det ikke er lenge til den første snøen kommer. Turens høydepunkt hadde jeg den siste dagen da jeg hang i en stropp ut sidedøren på et helikopter og filmet natur, bikkjer og jeger i en time. Utrolig gøy! Eneste problemet var at det var veldig kaldt denne dagen og jeg ble skikkelig kald på lårene. Når jeg kom ut av helikopteret kunne jeg nesten ikke gå, så nummen var jeg :-)
Nå er hoveddelen av opptakene til filmen i boks. Det er en god følelse å vite at en sitter på så mange gode opptak at en faktisk har nok. Men jeg vil ha mer enn bare nok og derfor går turen til fjellet en gang i begynnelsen av oktober for å gjøre de siste opptakene med Ingvar. Sted er ennå ikke bestemt.
Jaktlaget samlet foran fangsten. Fra venstre: Håvard, Arne, Geir Håvard og Ingvar.
I tillegg skal jeg prøve å få gjort noen skogsfuglopptak med gordonsettermann Arild Dahl, der har vi også et spennende opplegg på gang som jeg håper blir helklaff.
Vi sto opp klokken 06.00 og var ute av døren klokken syv. Det var som å gå imot en høytrykkspyler, det blåste, regnet, sluddet og innimellom kunne vi se noen snøflak. - Får ikke håpe at rypene går i dokk, sa vi til hverandre med et flir. Vi får se 4 ryper i løpet av morgenøkten. Vi kan se Yoko trekke ann, stivner i stand og like etterpå letter 3 ryper. I tillegg ser vi en overflyger. Det virker som om rypene tar svært lett til vingene, sannynligvis pga. den harde vinden. Klokken 10.00 er vi tilbake i hytta igjen for å varme oss og tørke klær.
Lunsjen blir lengre enn planlagt, men klokken 14 er jeg i jaktstøvlene igjen. Bjørg velger å bli igjen på stølen, ruskeværet frister nok ikke mye. Jeg tar med meg Indie og Tavi, to hunder som dekker godt med terreng og som er dyktige fuglebehandlere. Ettermiddagsøkten skal vise seg å bli meget innholdsrik. Etter tilbakelagt transportetappe går det ikke lang tid før første fuglekontakt. Mens Tavi tar et slag ute på flanken går 3 ryper helt "umotivert" rett til værs 70 meter foran meg. Jeg sender på Indie som tar et stort slag og stivner i stand nede på gulmyra. Jeg har såvidt fått lagt patronene i børsa før 7-8 ryper tar til vingene og seiler avgårde. - Dæven de er lette idag, tenker jeg med meg selv.
Tre slike store kull finner jeg innefor et lite område, men alle er like vanskelige å komme innpå. Vindforholdene gjør det også vanskelig for hundene, det virker som de må ganske nært for å få ferten av dem. Jeg kan se Tavi trekke ann, ca. 100 meter ute. Kanskje rekker hun å ta stand, kanskje er hun litt for hard med dem. Uansett går det opp ei rype tre meter foran henne. Så en til - og en til. Tavi kikker bare på dem og lar dem fly. Slikt varmer et jegerhjerte. En dressert hund som forstår å ikke ødelegge jaktsituasjoner. Jeg småspringer bort til Tavi og sender henne på, som oftest ligger det fugl igjen. Men ikke denne dagen, det virker som om vinden drar alle med seg.
Indie legger seg ut i medvind og kaster seg plutselig i stand. Jeg dekker Tavi og kan gå rett mot Indie og eventuelt fuglen som ligger mellom oss. Rypa går opp 15 meter fra meg, kommer rett imot før den brekker av. To store hull i lufta er alt jeg har å vise til, beklager Indie, den skulle jeg virkelig hatt!
Rett etterpå finner jeg Tavi i stand. Dekker Indie og går litt rundt slik at jeg kommer inn fra siden. Ber Tavi om å gå på og hun gjør det i flere omganger. Til slutt er fuglen spikret og jeg vet akkurat hvor den ligger. Tar et par skritt mot fuglen og den letter i rak linje ifra meg. Et velrettet skudd og den stuper i myra. Tavi er like rolig, jeg trenger ikke å si sitt engang. Slik er det å jakte med kultiverte hunder.
Ny stand med Tavi. Hun står i bratt oppoverbakke. Går jeg bak henne og fuglene letter har jeg ikke sjans til å felle. Jeg sier "flink jente, jeg ser deg" og går i lang bue rundt henne. Slik får jeg høyde uten å skremme rypene. Kommer inn fra siden og Tavi avanserer uten kommando inn i ny stand. Jeg vinner litt høyde igjen, Tavi avanserer påny og til slutt er kullet lokalisert. Plutselig letter alle sammen bak ei bjørk. Jeg spurter opp på siden av bjørka og en etternøler tar akkurat til vingene når skuddbildet er klart. Et rent bakskudd og det er bare en formalitet å felle den. Tavi er like rolig og henter den nyskutte rypa til meg.
Dagens siste situasjon. Indie blir borte og jeg må iverksette leteaksjon. Krysser terrenget som hun ville ha gjort. Det går sikkert 6-7 minutter. Plutselig letter en stegg, nesten på skuddhold. 10 sekunder senere kommer Indie fram. Uten dekken. Det var derfor jeg ikke fant henne. Hun peser ikke, derfor er jeg sikker på at hun har stått i stand. Synd jeg ikke fikk felt for henne, men steggen lurte oss denne gang.
Setter kursen mot stølen og Bjørg. Vi er bare på dagstur og må skynde oss hjem. 55 ryper i luften, 9 stander, 4 skudd og to ryper i sekken. Vi er kjempefornøyd med det!
Vi fikk gå i et terreng som var godt besatt med fugl og enda bedre, vi hadde en fantastisk dommer i Per Sandanger som virkelig ville gi alle premie og som ikke utsatte oss for den litt kjedelige søndags-dømmingen som av og til forekommer. Yoko til Bjørg og John sikret seg sin 6 og 7'ende jaktpremie med 2UK + 3UK på Hovden - en stor gratulasjon til dem også! På bildet under skaffer Phønix Kjetil en flott 2UK på Hovden.
Hovden 05.09.2008
"Går ut i eit meget godt søk i stort fint søk, lett fin stil og god terreng-dekning og god kontakt. Fortset meget godt, men dabber av siste halvdel av slippet. Fortset i tredje slipp særdeles godt søk, får ein stand utan resultat. Seinare stand. Går villig på i fleire etappar og er heilt roleg i oppflukt og skudd. Utreder godt. Ein særs god hund som me vel å gje topp premie om han slapper av litt i andre slipp. 1. premie UK."
Tallkarakterer: 5-5-5-6-4-4-4
Dommer: Kjell Fuglestad