Den som venter på noe godt...

... blir som regel ikke skuffet :-) Det har gått en god stund siden forrige oppdatering. Jeg har skiftet jobb og det har vært en travel innkjøringsperiode. Pluss at det på hundefronten har skjedd minimalt. Vi syns Octavia er litt rundere rundt bringen, men det er helt umulig å si noe sikkert så tidlig i "svangerskapet". Tidligst i begynnelsen av februar kan en veterinær si om hun er drektig eller ikke.

Så jeg har egentlig ingen nyheter å rapportere. Jeg får heller mimre tilbake til august hvor vi var på rypetelling i Valle. Tavi starter ut i vanvittig fart og format og blir borte etter 2 minutter. Hun drar opp en fjellside og blir borte. Jeg står nede og forbanner fillebikkja for å holde dårlig kontakt og ser bekymret på den lange fjellsiden som må forseres. Jeg venter lengst mulig, men begynner etterhvert på oppstigningen. Vel oppe er det bare å begynne å lete, føle vinden og tenke som en hund. Etter litt leting finner jeg henne i stand. Jeg kjenner jeg gremmes litt over å forbanne Octavia. Tenk å tenke slik om en så god hund...

Jeg gjør klar fotoapparatet, går opp til henne og ber om kanonreis. Octavia er slik at du kan styre styrken på reisen. Vanligvis vil jeg ha kontrollert reis på jakt, raskest mulig på jaktprøve. Hun setter fart og skremmer nesten livet av rypa som hun har spikret nede i lyngen. Den har ingen annen mulighet enn å gå rett opp, som en fasan. Resultatet ser du på bildet under. Gled dere, valpekjøpere :-)

PS I Norsk Vorstehhund Cup i 2008 kom Octavia på delt femteplass. Hvis en bare regner korthår ble hun nr. 3, kun en tispe i Norge hadde bedre resultat enn Octavia i 2008.