Valpesamling 2010

Fiti-stølen, beste plass på jord!

Endelig var dagen kommet som jeg hadde sett sånn frem imot. Valpesamling med valpekjøperene mine på den beste plassen som finnes - jaktterrenget mitt i Valle i Setesdal. I utgangspunktet skulle alle komme utenom Eirin fra Trondheim, noe som er ganske forståelig grunnet den lange reiseavstanden. I siste liten måtte Tor Bjarte og Trond + Torild også melde avbud, men 6 av 9 valper samlet er jeg veldig fornøyd med :-)

Karen med Bodie, Hege med Leah, Odd med Lexie og meg selv med Tavi og Ocho trasket innover mot Fiti-stølen i halv syv tiden. Grunneier Knut Homme kjørte bagasjen inn så turen gikk lett og ledig og tok vel en liten time. Karen slet i oppoverbakkene med tynne, bakglatte ski. Mon tro om ikke et par fjellski kommer opp på ønskelista ganske så snart? Hege var blitt advart av Violet om at terrenget var til dels "kupert", men turen inn var riktig fin og gikk som en lek. Vel inne rigget vi oss til med fyr i ovnen, god mat og drikke og masse bikkjeprat. Bikkjene var gira og til dels urolige. Imorgen, tenkte vi i vårt stille sinn, blir det nok anderledes.

Hege og Karen koser seg med god mat og drikke.

Litt over 9 lørdag morgen kom grunneier Knut inn med Espen og Max, samt Morten, Inger og Nero. Eller rettere sagt, Inger kom kjørende for det var hun som styrte scooteren! Virker som det var gøy, ja! Espen lå baki, mens Morten hadde snørekjørt et stykke, men måtte slippe tauet noen hundre meter før stølen, så han kom halsende litt etter.

Inger var en racer på scooter!

Jeg må si at både Max og Nero var blitt to flotte prakteksemplarer. Glimrende representanter for sin rase. Nero skilte seg ut med å være veldig klar og ren i det hvite, mens jeg fikk inntrykk av at Max var en tanke større. Noe som senere skulle vise seg å være ingen hindring i terrenget.

Espen med Max, en utrolig flott hannhund med skikkelig trøkk i.

Den tredje hannhunden, Bodie til Karen, er litt mindre. Bodie er som snytt ut av nesen til faren sin, Aron. Litt lavere enn Max og Nero, tett i kroppen og noen utrolig store poter.

Bodie, en blåkopi av sin far.

Når det gjelder tispene så er min egen Ocho og Heges Leah ganske like på mange måter. De er ganske like i høyde og vekt. Og de har de samme frekke uttrykket. Eller "sau i ulveskinn" som Hege beskriver det. De mangler en centimeter eller to på godkjent høyde, noe jeg er fullstendig sikker på vil komme når de får utviklet seg videre og får større masse. Men de kommer til å være helt i nedre sjiktet i forhold til rasestandarden. Men tenk så inni granskauen lett og ledig de kommer til å bevege seg i terrenget :-) Lexie til Odd er litt større og er et usedvanlig vakkert eksemplar. Hun tar nok etter både bestemor Messalina og tante Lucilla som har noen vanvittige utstillingsresultater.

Odd med den vakre Lexie.

Vel, etter en liten hilserunde bar det til fjells. Normalt sett er det godt med fugl og selv om hundene er uerfarne og sannsynligvis vil dekke mindre terreng enn erfarne hunder har jeg gått ut og garantert fugl. Jeg legger opp dagen som en mini-jaktprøve. Forteller litt om hva som skjer under en jaktprøve. Setter opp et rundeoppsett og slipper hundene to og to. Evaluerer etter hvert slipp og prøver å gi ærlige tilbakemeldinger på godt og vondt.

Hele gjengen på vei oppover mot Lislehei.

Føret er tungt nede ved Fiti, men blir bedre og bedre jo lenger opp vi beveger oss. For Hege er det omtrent som å komme til himmelen sammenlignet med samlingen hun var på helgen før hvor det var svømmeføre. Første slipp blir på Lislehei hvor det alltid pleier å være fugl. Først ute er Leah og Lexie som viser oss et bevisst søk, fin vindbruk og reviering. Litt leking til å begynne med som løser opp etter kort tid. Men ingen fugl.

Leah viste gode tendenser

Neste par ut er Max og Bodie. Begge drar ut i en helv..... fart. Jeg tenker med meg selv at her går det vanvittig unna! For et trøkk! Max drar ned en fjellside og blir borte. Bodie kjører på i marsjretningen i kraftfull aksjon i et flott format. Etter litt leting kommer Max tilbake og begge to fortsetter meget bra slippet ut. Uten at vi observerer fugl. Det Max og Bodie viser at at de begge to besitter meget bra med jaktlyst. De har en vilje til å ta fatt i terrenget, søker helt selvstendig og er uredde i det å jobbe på egen hånd i avstand til fører.

Espen med Max, Odd bak der igjen.

Neste slipp er Nero og Ocho. Her blir det et mer forsiktig og et litt mer planløst søk. Ocho går mye med nesen i bakken og må innom hver eneste busk for å snuse. Blir ikke mye fremdrift av slikt. Det blir en del løping rett ut for så å løpe rett inn igjen til "ann far". Litt rått og brutalt viser de at de ikke har kommet like langt i utvkilingen som de andre fire. Uten at dette trenger å bety noe som helst, Nero og Ocho kan lett bli de to beste hundene i kullet. Ocho minner mye om Tavi. Også hun var en "snuser" i ung alder. Hun kom som kjent sent, men veldig godt når hun først kom. Så det er ingen grunn til å fortvile, men en må smøre seg med litt mer tålmodighet.

Nero var blitt til et prakteksemplar! Morten er ikke så verst han heller :-)

Helt på slutten av dagen er Bodie ute i slipp. Vi er lavt i terrenget og føret er tungt. Det virker som Bodie får noe i nesen og drar avgårde utover. Lenger og lenger til han bare blir en prikk langt unna og holdet er 4-500 meter. Til slutt bikker han over en åskam og blir borte. Vi blir stående og vente i noen minutter uten at han kommer tilbake. Den gutten der er ihvertfall ikke redd for å være litt borte fra mammen sin, det er helt sikkert :-) Til slutt må vi gå og lete. Vi finner han etter en stund uten å kunne observere noe fugl. Men det var et vanvittig slag. Som jeg sa til Karen: "Hadde det vært min hund hadde jeg hatt tårer i øynene"...

Det var skikkelig trøkk i Bodie. Nå gjelder det bare å trene dressur og få han litt mer lydig.

Slik fortsatter egentlig dagen. Vi dekker de beste plassene, spiser lunsj og fortsetter til det ikke er noe sprut igjen i bikkjene. Jeg må bare innse at denne dagen blir den første dagen jeg går ned fra fjellet uten å se fugl og fuglearbeid. Slik er det bare noen ganger. Nede på Fiti blir tørste ganer slukket med pils og brus. Jeg oppsummerer dagen litt før Espen, Inger og Morten setter kursen mot parkeringsplassen.

Espen skuer utover rypeland. Max er et stort talent som jeg håper blir fulgt opp skikkelig i tiden fremover.

På kvelden blir det endelig ro på stølen. Bikkjene ligger strekk ut, fornøyde og trøtte. Karen og jeg lager kyllinggryte i fløte med bacon og stekte grønnsaker. Gjett om det smakte godt! I tillegg disker Karen opp med et par knallgode rødviner fra samboer Arilds vinkjeller. Odd avslutter kvelden med et egetkomponert dikt som treffer meg rett i hjerterota. Takk skal du ha Odd! Diktet er gjengitt med Odd sin tillatelse helt nederst i dette innlegget.

Odd Løvseth, vassekte villmarking - og poet!

Neste dag er det bare oss fire igjen + våre 5 bikkjer. Føret har i løpet av natten blitt enda bedre og med et lønnlig håp om å finne fugl setter vi kursen oppover mot Ljomsnapuren. Leah og spesielt Lexie viser et enda bedre søk enn gårsdagen. Formatet er større og viljen sterkere til å komme seg ut i terrenget for å finne fugl. Til og med Ocho blir med på et par raid noen hundre meter ut, selv om nesa går fremdeles mye i bakken.

Min egen Ocho. Hun har ikke våknet helt enda, men bare vent til høsten folkens!

Bodie slår kanskje litt av i forhold til lørdagen, men går fremdeles knallbra. Ved flere anledninger så viser han oss at han er klar for sin første rypestand. Rett før innkalling får han noe i nesa. Avanserer målbevisst før han stivner i en litt usikker stand. Vi går frem og ser blodferske rypespor foran oss.

Bodie var den som var nærmest en stand. Dessverre hadde fuglen fløyet.

Fugl skal det også bli denne dagen. I et nydelig område hvor både Odd og jeg tenker for oss selv at her må det være fugl støkker Leah to ryper. De letter rett foran henne og de har ønsket effekt, det blir som bensin på bålet. Hun blir tydelig ivrig og alle de andre får lukte på det blodferske setet.

Hege er strålende fornøyd. Leah har fått nærkontakt med 2 ryper som nesten lettet mellom beina på henne.

Litt senere er Tavi ute i søk. Hun forsvinner litt for oss og etter en stund finner vi henne i stand. Alle får bli med opp bak Tavi og etter litt avansering letter en stegg presist foran henne. Spesielt Leah reagerer på Tavis stand og går inn i en fin sekundering. Etterpå var det fram og lukte på godlukta :-)

Tavi fant fugl så valpene kunne komme opp bak og sniffe litt på godlukta.

Dagen fortsetter i et nydelig vær i ren påskestemning. Sola skinner og det er bare deilig å være ute. Alle bikkjene løfter seg i forhold til gårsdagen og viser meget gode tendenser. Når vi nesten er nede støkker Bodie bevisst en stegg. Han viser at han virkelig har noe på gang, han holder dagen ut og jobber bevisst for å finne fugl. Til tross for flere forsøk vil ikke Karen selge han tilbake til meg :-)

Karen med stortalentet Bodie.

Husvask og oppvask blir unnagjort. I et nydelig og altfor varmt være setter vi kursen nedover mot parkeringsplassen. Bodie og Karen forsvinner som en strek over vannet, mens Hege og jeg rulser hjemover i mer sivilisert tempo.

Takk til alle som var med! Jeg skal prøve å få til en ny samling allerede i år. Vi sees neste gang!

Takk for denne gang! Håper vi sees snart igjen!

I fjellet

Det er finest i fjellet om høsten,
med reinsjakt og rupjakt og klingende los.
Med sprakende farger rundt elver og vatn,
og lykka er dotsup og kvilebukos.

Det er finest i fjellet om vinteren,
med gnistrende føre over mo og myr.
Med stjerneklar himmel i vinternatta,
og bikkjan er glade og jeg er yr.

Det er finest i fjellet om våren,
med klukkende bekker og fugl i spell.
Når gåsreipet trekker mot hekking i nord,
og vinteren endelig er på hell.

Det er finest i fjellet om såmmår`n,
når storfisken vaker og fluggu er best.
Når kveldsola rødmer bak åser og fjell,
og røsslyngen kler seg til midtsåmmårsfest.

Nei, året er finest i fjellet,
for der kan jeg kvile, og lufta er klar.
Når turen er over og bikkjan er inne,
er livet og fjellet det beste en har.

Odd Løvseth