Snåsa-prøven

I år gikk turen til Snåsa-prøven. Jeg skal videre til Sverige sammen med Arild Dahl etterpå, så det passet fint å delta selv på denne prøven og samtidig få sjansen til å filme Arild. Jeg må si at Snåsa-prøven er en meget spesiell og flott prøve. Hovedkvartert ligger 4 mil inne i fjellet, langt borte fra mobilforbindelse og sivilisjasjon. Alle bor i campingvogn/bil, telt, lavvo eller lignendes, nesten som å være på jakt.

På fredagen stilte jeg Cola. På forhånd var jeg litt nervøs for henging/leking med makker, men det gikk veldig fint. Hun revierte nydelig, men slapp seg ikke helt løs i fjellet. Helt på slutten får vi sjansen vi har ventet hele dagen på. Hundene i slippet før oss støkker et kull som slår seg ned 100 meter fra oss. Cola og makker blir sluppet på og jeg får styrt Cola opp mot rypene. Hun forsvinner bak en busk, 2 sekunder etterpå kommer det ut ei rype. Ingen hund sees. Vi løper opp og der står hun dønn i ro. Hun har respektert spontant uten tilrop. Ikke verst av ei tøtta som nettopp har fyllt ett år. Hun settes på igjen. Drar opp fjellsiden, trekker ann og støkker rype som respekteres momentant. Så nære var vi en 2UK... Karakterene denne dagen ble 4-4-6-3-3-3 og 55 minutter slipptid.

På lørdagen var det på tide å stille Tavi. Hun har ikke hatt den sprut og intensitet som hun vanligvis har og jeg var litt bekymret. På Snåsa stilte det 60 VK-hunder fordelt på 3 parti. 6 fra hvert parti går videre til finalen. Tavi går dritdårlig. Akkurat nok til å henge meg. Hun er heldigvis helt ren (dvs. uten minus) ved dagens slutt og ender opp som nr. 6 og videre til finale på søk. Glad for å gå videre, misfornøyd med prestasjonen.

På søndagen sto jeg ovenfor et dilemma. Jeg hadde meldt Cola på i UK, men hadde også gått videre til VK-finalen. Løsningen ble at Jon Inge Alstadvold stilte Cola for meg. Litt artig at det ble akkurat han, siden han har Colas far - Falco.

I VK-finalen starter Tavi ut ei vanvittig fart. Ut av anvist terreng. For å gjøre en lang historie kort så bruker jeg 10 minutter på å få henne tilbake i anvist terreng. Det holdt selvfølgelig ikke og jeg ble utslått. Men gløden, intensiteten og faeneskapen var tilbake og jeg var egentlig superfornøyd.

Når det gjaldt Cola ble det ingen premie, hun kom ikke i fugl. Jon Inge syns hun gikk knallbra. Så jeg ruslet bort til sekreteriatet for å hente kritikken. Plutselig kommer en fremmed fyr bort til meg. "Jeg dømte hunden din idag" sier han, "en kjempegod hund som det var veldig artig å se på". Det var selvfølgelig veldig hyggelig å høre, dette var jo hennes andre start, attpåtil med fremmed fører. Kritikken var så god at den vil jeg gjengi i sin helhet:

"Cola starter i meget stor fart, flott stil og aksjon. Revierer det anviste terreng i store, flotte slag i god kontakt med fører. Cola behersker alle typer vindretninger og terreng. Cola jakter dagen ut uten å lykkes i fugl." Slipptid 75 minutt og karakterene 5-5-6-4-4-4. Dvs. at hun søksmessig gikk til en soleklar førstepremie. Ikke verst av lille, jenta mi.

Nå jobber jeg må å få startet henne mer enn den ene starten jeg har meldt henne på om 2 uker. Vi får se om jeg får det til...

Imorgen går turen til Sverige. På tirsdag begynner vi å gjøre opptak til min neste jaktiflm. Ser frem imot 8-9 dager med skogsfugljakt!

Tilslutt må jeg si at jeg er heldig som har ei så snill og tålmodig samboer!

A star is born

Onsdag til søndag tilbrakte jeg i fjellet med gode venner på rypetaksering. Det ble mange høydepunkter hver dag og det mentale minnekortet er stappfullt av gyldne øyeblikk. En av de beste opplevelsene var det en helbrun, langbent vorsteh som ga meg. Phønix til Kjetil Kristiansen hadde en oppvisning i fjellet av de sjeldne. Han doblet søket sitt når han fikk Aron til Thomas og Violet som makker og feide over fjellet med intensitet, kontinuitet og nydelig reviering. Det resulterte i mange flotte fuglearbeid hvor fuglen ble behandlet med den respekt og seriøsitet som den fortjener.

Mange hunder har flott søk, men har enten ikke dressur eller talent til å forvalte det på rett måte. Andre er supre viltfinnere, men mangler intensitet og sprut. Phønix har begge deler og jeg kan ikke annet enn å dele forventningene Kjetil har til denne hunden nå i høst. Gi denne hunden en eneste rype i sitt slipp, så bare må det bli 1.AK. Slik som Phønix har gått nå i helgen kommer han til å kjempe helt i toppen i VK også, det har jeg ingen som helst tvil om.

Så nå er dere altså varslet. 1AK til Phønix nå i høst.

Bilder fra rypetakseringen

NB! Har lagt ut ny link som alle kan nå!!!

Jeg har lagt ut noen bilder fra rypetakseringen. Bildegalleriet finner du her: http://www.facebook.com/p.php?i=1499630693&k=Z4MZZ2W4VZ4BUCD1QB64UPVWQVKK

Sommerhilsen fra Hege og Leah

Jeg har fått en koselig mail fra Hege Hansen med mange fine bilder. Hege har fra før av korthåren Bravo som hun allerede har fått 1UK og 2X3UK på. Det blir veldig spennende å se hva Hege får til med Leah på jaktprøve, at hun har kommet i svært kompetente hender er det ihvertfall ingen tvil om.

"En liten sommerhilsen fra Oslo. Her går alt bra, Leah vokser og vokser.. I førsten var leah litt forsiktig med andre hunder, hun er det litt ennå, men blir bedre og bedre. Og blir fort varm i trøya.Men hun er litt forsiktig med nye ting. I helgen var vi på Hageseter på Pointer samling, og det gikk veldig bra. Sender noen bilder fra turen. Ellers så er vi med på valpetrening sammen med 8 andre valper fra kullet til Aron og Pippi. Dette er det Violet som holder. Så kjempe bra og få være med dette, og jeg synes Leah er flink. Vi kommer til å ha en valpesamling hos Anders Landin i Nov så det gleder vi oss til. Så vi bør vel ha dressuren rimelig på plass når vi skal dit.Ellers har leah tatt stand på duer og annen fugl, og jeg liker det jeg har sett hittil. I førsten holdt hun seg ved bena mine, men nå blir hun bare varmere og varmere og tar seg mer og mer ut. :) Jeg hadde også en litt morsom ting her, hun tok stand på en due og jeg kom et stykke bak henne. Hvor i det hun tar stand, snur forsiktig på hode å ser på meg og retter hode forover igjen og fortsatt står stille. Litt gøy faktisk, bare 4 mnd gammel. Jeg lurte også på en ting til, hvordan ligger det ann med registreringspapirene? Håper dere har en fin sommer. Voff fraHege, Bravo og Leah."

Rypesteggens AOA Lexie Best in Show!

Odd Helge Løvseth er en mann som står på med bikkjene sine. I vinter fikk han 2UK på strihårtispa Vierma og i løpet av sommeren så har han fått henne fullcertet. Ikke nok med det, han har også stilt Lexie på valpeshow og ble Best in Show! Gratulerer så mye til både Odd, Vierma og Lexie, det blir veldig spennende å følge denne svært så aktive gjengen videre fremover.

Her er rapporten fra Odd:

"Her kommer en liten rapport fra Tretten. I går var jeg i Folldal på utstilling med Vierma og Lexie. Vierma fikk sitt tredje cert og er nå fullcertet. Hun ble også beste jaktpremierte strihår. Lexie gikk like godt hen og vant valpeshowet i konkurranse med mye eldre valper. Der har du en juvel, sa Nymark til meg etterpå! Jeg finner dessverre ikke igjen kritikkskjemaet hennes, men det var kun positive kommentarer. Det blir spennende å følge utviklingen til Lexie!
Ellers har vi vært en tur til Anders Landin. Dette ble en meget lærerik affære både for to- og firbeinte. Anders var meget begeistret for Lexie. En utsøkt trevlig valp syntes han. Så er det opp til far å følge opp rådene så godt han kan. Vi går en spennende høst i møte!

Odd"

Sommeroppsummering

Heisan folkens!

Lenge siden bloggen har blitt oppdatert nå, beklager det. Det har vært travle tider med ferieavvikling og en del reising med jobben.

Siden sist har vi som vanlig deltatt på en del apportprøver. Etter Vennesla var det vår egen prøve på Horve som skulle arrangeres for aller første gang. Det ble en stor suksess med nydelig vær og mange gode premieringer. Gratulerer til Bjørg og Yoko som ble prøvens beste ekvipasje. Også Kjetil dro til med mange fine premieringer, bla. 2 X 1UK på Vega.

SV Yoko til Bjørg Vaage ble beste AK-hund på Horve-prøven

I tillegg til å dømme på Horve så stilte jeg Cola, Tavi og Aron. Cola har vært treig å lære apport, men det løsnet noen dager før prøven. Egentlig så synes jeg det er veldig utfordrende når bikkjene er så forskjellige som de er, det blir en stor utfordring for meg som hundedressør å lese hunden og finne de riktige knappene å trykke på. Cola var ei nøtt og hun ville egentlig ikke apportere. Når vi så fant ut av det sammen ble alt såre vel. 2 X 1UK med 19 og henholdsvis 20 poeng er en veldig bra prestasjon. Octavia fikk 2 X 1AK og Aron fikk 2 X 2AK.

Cola på vei ut til måken - etter et sprettent hopp

Karen Lønn og Rypesteggens Bodie stakk også innom, det var veldig kjekt å se dem igjen. Bodie hadde utviklet seg flott er er blitt en nydelig valp. Karen har tydeligvis trent mye med Bodie for han kunne allerede vannapportere og svømme et par meter. Det var rett før vi meldte han på Horve-prøven! Bra jobba, Karen, fortsett slik så skal det nok bli jakthund av han!

Etter det var det ferie og tur til apportprøven på Holleia. Nå hadde Octavia fått løpetid og jeg kunne derfor ikke stille henne. Jeg stilte Aron en start og fikk 2AK. Cola stilte jeg begge dager og fikk 1UK på begge starter. Vi i Rogaland hevdet oss flott i år også på landets største apportprøve med nesten 130 starter over 2 dager. Bla. fikk Akela til Thomas Nyberg og Diva til Steinar Søiland 1AK med full pott og 30 poeng. Og ikke nok med det, Rashka til Ellinor Nesse ble prøvens beste unghund. Gratulerer så mye!

Ocho har utviklet seg veldig fint i sommer. På Holleia så sprang hun fra fang til fang, fra hund til hund og hilste på alle hun møtte. Hun er veldig trygg på seg selv, er ikke redd for å dra av gårde på egen hånd og hilser selvsikkert på alle hun møter. Hun har utviklet seg utrolig bra og jeg har høye forventninger til henne. Hun er som snytt ut av nesen på moren Octavia og eksteriørt ser det meget bra ut. Hvis hun i tillegg får noe av det vannvittige trykket og den glimrende viltfinnergenskapen til faren Aron, tror jeg dette kan bli en superhund.

Nå er vi i gang med rypetaksering og oppkjøring frem mot jaktprøvene i slutten av august. Det ser veldig bra ut og jeg skal skrive mer om både takseringen og utviklingen til Cola i senere innlegg. Første prøven i år blir på Snåsa i Trøndelag. Et par uker etter det blir det NM-høyfjell med Octavia. Det blir veldig spennende, men også veldig tøft, siden alle som deltar der må ha 1VK. Det vil si knalltøff konkurranse. Jeg har også meldt på Cola i UK på lørdagen så hun får også prøvd seg i Kongsvold-terrengene.

Kyllingene klekkes!

Litt rart å tenke på at akkurat nå klekkes det rypekyllinger over vårt langstrakte land. De små nøstene skal klare seg utendørs i all slags vær, utsatt for alle slags farer. Jeg krysser fingrene for at de finner godt med mat, predatorene holder seg borte og at været blir hverken for varmt eller for tørt. Så snakkes vi igjen til høsten :-)

Suksess i Vennesla

Hele familien tok turen til Vennesla på apport-prøve. Jeg skulle dømme og samtidig stille Aron og Octavia. Jeg har ikke gått et eneste spor eller gjennomført en eneste vann-apport med noen av dem, men de er såpass rutinerte at jeg regnet med at det skulle gå greit. Aron hadde før Vennesla 15 x 1AK og nesten 30 apportpremier, mens Octavia slo til ifjor med flere 1AK og bla. 130 poeng.

Aron hanglet seg gjennom de 3 øvelsene og klarte sin sekstende 1AK. Med Octavia gikk det ikke fullt så bra. Det ble nytt påsett på søkapporten og dermed røk førstepremien. På vannapporten hadde jeg en litt selsom opplevelse. Det blir skutt og kastet fra båten. Octavia går like etter kastet, men stopper opp etter 3 meter. Jeg sier ingenting og hun rygger tilbake til standplass. Så får hun apportordren og utfører en perfekt vannapport. Det er slike øyeblikk som forteller meg at det er noe spesielt med Octavia. Når hun viser at hun har forstått noe. Uten at hun har fått noen kommando. Som når hun er komplett i ro under reis og felling under jakt - uten å få kommando. Jeg håper virkelig at mine valpekjøpere får oppleve noen slike øyeblikk med sine hunder...

På søndagen ble rollene byttet om. Siri førte Aron til en 2AK sammen med Lars. Jeg førte Octavia sammen med Kristoffer til en ny 1AK med 10-9-10 og 29 poeng. Litt rusk i maskineriet gjør ingenting nå. Formtoppen skal vi treffe på Horve-prøven i Sandnes og Holleia-prøven nær Vikersund.



PS. Ocho sprang løs i apportområdet fra fang til fang, hilste på alle hundene på en utrolig fortrolig måte og utforsket terrenget i nærheten. Hun viste en utrolig trygg adferd og dette virker veldig lovende for utviklingen hennes fremover.

Rapport fra Støkk, Eskil og Eirin

Her kommer en liten hilsen fra Støkk. Han er en utrolig behagelig kosete valp. Han har vært med på mange ting allerede, hytteturer, teltturer, fisketurer og byturer. En utrolig hund som klarer og finne roen i alle miljøer. Han går bra sammen med de andre hundene våre, og er flink med andre hunder vi møter. Smart er han også, og lærer ting fort. Trodde vi hadde en matgal vorsteh, men det var før Støkk kom i hus:) De første pirayatennene har alt fallt ut, så denne valpetiden går fort. Sender med et bilde av guttene, og et den vakre Støkk.

Hilsen Eskil og Eirin

Rapport fra Nero

Også Nero reiste til Kristiansand og der er han nærmeste nabo til Max. Litt morsomt at Morten valgte dette navnet siden jeg hadde en (vill) engelsksetter som hette Nero. Her er forteller Morten hvordan det går mer Nero:

"Hei!

Her kommer en hilsen fra Nero og familien hans. Skal si den første måneden med valp i huset har gått fort! Nero har absolutt blitt som en del av familien, og beriket livene våre med sin entusiasme og lekenhet. Det var en stor omveltning den første tiden, med mye fokus på renslighet (vi brukte noen ruller med tørkepapir). Det har gått seg fint til, nå er det kun unntaksvis at det tisses inne.

Vi har heldigvis hatt masse fint vær, og har vært masse ute! Vi har for eksempel gått i skogen, badet i skogsvann, vært på båttur, vært på fjellet, lekt masse i hagen, og øvd på å gå i bånd.
Nero er en allsidig og tillitsfull hund. Han er veldig kosete og glad i å være sammen med resten av "flokken". Veldig gøy å se hvor raskt han ar lært seg å sitte, innkalling etc, blir spennende å se når vi begynner med mer ordentlig trening.

Vi har hatt noe innkjøringsproblemer med bur og hundegård, men regner med at det går seg til. Han er en skikkelig vakthund som vokter hjemmet sitt, og det har nok plaget han (og naboene) litt i hundegården.

Nero er veldig interessert i andre mennesker og dyr, men det blir fort litt skummelt med de aller største hannundene (uten at det stopper interessen). Vi er masse sammen med Max og hans familie, og hundene er et naturlig midtpunkt. Fascinerende og følge med på alt de finner på, og ineraksjonen dem i mellom. De har stor glede av hverandre, og klarer også å finne roen sammen.

(På det ene bildet er det NERO som er øverst og MAX nederst)


Vennlig hilsen Morten og Inger"