Istedenfor å skrive et innlegg har jeg denne gangen laget en videoblogg. I denne videobloggen får du se 4 artige fuglearbeid fra helgens rypetaksering. Hvis du dobbelklikker i videovinduet kan du se filmen i fullskjerm.
tirsdag 3. august 2010
Videoblogg fra rypetaksering
mandag 5. juli 2010
Horve-prøven 2010
I den anledning vil jeg gjerne gratulere Karen Lønn og Bodie som ble første ekvipasje fra Rypesteggens som ble premiert på prøve. Bodie og Karen fikk på lørdagen en flott 3UK apport og på søndagen så var Bodie kun noen meter fra å bli premiert igjen. I tillegg hadde han stand på trost under søkapporten, noe som teller som et stort pluss :-)
Jeg stilte Cola begge dager og fikk 1UK X 2. Stilte Tavi kun lørdag hvor hun fikk 1AK. Prøvde også å stille Ocho på søndagen. Hun svømte for første gnag på lørdagen og jeg var sterkt i tvil om hun kom til å klare vannapporten. Den klarte hun utmerket og med stor vilje, men det var værre med søkapporten, jeg fikk henne ikke mer enn et par meter ut ifra meg :-)
Uansett, en kjekk prøve for hele familien. Takk for en flott helg alle sammen!
søndag 18. april 2010
5 kjappe med Eskil, Eirin og Støkk

Eskil Hovin, 27år, bosatt på Lundamo, en liten plass ca. 4mil sør for Trondheim. Jobber som Service Elektriker i Bravida Norge, i Trondheim. Har jobbet der de siste 5 årene, og trives godt med det. Av fritidisintresser går det stort sett bare i hund, jakt, fiske og friluftsliv.
Eirin Dahl, 23 år. Jeg går sisteåret på audiografutdanneslen på Høyskolen i Sør-Trøndalag. Fritiden går får det meste med til hund, trening innen forskjellige hundesporter også holder jeg forskjellige hundekurs gjennom Sportshunder.no
2. Hvorfor dere gikk til anskaffelse av hund?
Hovedgrunnen til at vi ønsket oss en vorsteh til er jakt. Jeg(Eskil) har vel ca 50-60dager i fjellet og skogen på jakt fra september til desember, og ser det at det kan være greit å ha mer enn en hund :) Jeg er oppvokst med Engelsk Setter, men når vi skulle ha hund for 3,5år siden endte vi opp med en K.V som lyder navnet Pinto. Han gjorde såpass inntrykk , at jeg tviler på at det noen gang blir noe annet enn vorsteh på meg. I tillegg bruker vi hundene mye til kløving, pulk, snørekjøring. Skal også bli morsomt å kjøre med to vorsteh foran Saccovognen når Støkk blir gammel nok til det.
Det gikk veldig greit å få valpen i hus. Ingen problem med resten av hundene. Og det er ingen merker etter valpetenner noen plass. Alt har egentlig gått veldig greit. Tok bare litt tid før denne lille karen ble husren. En veldig tilpasningsdyktig valp som fikk være med på mye.
Hverdagen går bra. Han begynner å kunne husreglene våre. Merker at det er mye hormoner i sving i kroppen hans, men han er ingen vanskelig hund av den grunn. Det som beskriver Støkk er at han ofte er som ei spent fjær. Men med litt aktivitet er han roligheten selv. Matvrak uten like, rekker ikke å lukte på maten før den er borte.
Hovedmålsetningen med året 2010 er å få Støkk mest mulig komplett i fugl. Han var før jul med meg noen runder i fjellet, og fikk hilse på ryper for første gang. For øyeblikket går mye av tiden med på dressurtrening, før vi ut i februar sparker igang med vintertreningen for fullt. Har et området ca.30min kjøring fra oss som er greit besatt med fugl, der vi kommer til å bruke mye tid framover. Blir greit når dagene blir litt lengre så man også kan rekke noen runder etter arbeid midt i uka. Ser man at det går den veien vi håper, kommer vi vel også til å satse på noen jaktprøver.
1JK med HP til Bodie!
"Bra hode med god pregel, Bra uttrykk. Utm.hals, Velkroppad med brystkorg av god lengd. Sterk benstamme, gode vinkkler. Faste tasser. Korrekt pels. Rør seg spenstigt med bra steg".
Karen kan også fortelle at Bodie hadde sin første rypestand i påsken. Ikke nok med det, han var rolig også, noe som tegner godt for både jakt- og jaktprøver :-)
lørdag 27. mars 2010
Aron videre til semi i NM
Aron klasket til med fuglearbeid med reis, fikk 3VK og er videre til semi! Det er også verdt å nevne at kun 4 vorstehere gikk videre til semi og Aron er altså en av dem. Veldig sterkt!Vi gratulerer så mye og vi håper at Thomas og Aron "toppe heile driden"!
søndag 21. mars 2010
Valpesamling 2010
Karen med Bodie, Hege med Leah, Odd med Lexie og meg selv med Tavi og Ocho trasket innover mot Fiti-stølen i halv syv tiden. Grunneier Knut Homme kjørte bagasjen inn så turen gikk lett og ledig og tok vel en liten time. Karen slet i oppoverbakkene med tynne, bakglatte ski. Mon tro om ikke et par fjellski kommer opp på ønskelista ganske så snart? Hege var blitt advart av Violet om at terrenget var til dels "kupert", men turen inn var riktig fin og gikk som en lek. Vel inne rigget vi oss til med fyr i ovnen, god mat og drikke og masse bikkjeprat. Bikkjene var gira og til dels urolige. Imorgen, tenkte vi i vårt stille sinn, blir det nok anderledes.
Litt over 9 lørdag morgen kom grunneier Knut inn med Espen og Max, samt Morten, Inger og Nero. Eller rettere sagt, Inger kom kjørende for det var hun som styrte scooteren! Virker som det var gøy, ja! Espen lå baki, mens Morten hadde snørekjørt et stykke, men måtte slippe tauet noen hundre meter før stølen, så han kom halsende litt etter.
Jeg må si at både Max og Nero var blitt to flotte prakteksemplarer. Glimrende representanter for sin rase. Nero skilte seg ut med å være veldig klar og ren i det hvite, mens jeg fikk inntrykk av at Max var en tanke større. Noe som senere skulle vise seg å være ingen hindring i terrenget.
Den tredje hannhunden, Bodie til Karen, er litt mindre. Bodie er som snytt ut av nesen til faren sin, Aron. Litt lavere enn Max og Nero, tett i kroppen og noen utrolig store poter.
Når det gjelder tispene så er min egen Ocho og Heges Leah ganske like på mange måter. De er ganske like i høyde og vekt. Og de har de samme frekke uttrykket. Eller "sau i ulveskinn" som Hege beskriver det. De mangler en centimeter eller to på godkjent høyde, noe jeg er fullstendig sikker på vil komme når de får utviklet seg videre og får større masse. Men de kommer til å være helt i nedre sjiktet i forhold til rasestandarden. Men tenk så inni granskauen lett og ledig de kommer til å bevege seg i terrenget :-) Lexie til Odd er litt større og er et usedvanlig vakkert eksemplar. Hun tar nok etter både bestemor Messalina og tante Lucilla som har noen vanvittige utstillingsresultater.
Vel, etter en liten hilserunde bar det til fjells. Normalt sett er det godt med fugl og selv om hundene er uerfarne og sannsynligvis vil dekke mindre terreng enn erfarne hunder har jeg gått ut og garantert fugl. Jeg legger opp dagen som en mini-jaktprøve. Forteller litt om hva som skjer under en jaktprøve. Setter opp et rundeoppsett og slipper hundene to og to. Evaluerer etter hvert slipp og prøver å gi ærlige tilbakemeldinger på godt og vondt.
Føret er tungt nede ved Fiti, men blir bedre og bedre jo lenger opp vi beveger oss. For Hege er det omtrent som å komme til himmelen sammenlignet med samlingen hun var på helgen før hvor det var svømmeføre. Første slipp blir på Lislehei hvor det alltid pleier å være fugl. Først ute er Leah og Lexie som viser oss et bevisst søk, fin vindbruk og reviering. Litt leking til å begynne med som løser opp etter kort tid. Men ingen fugl.
Neste par ut er Max og Bodie. Begge drar ut i en helv..... fart. Jeg tenker med meg selv at her går det vanvittig unna! For et trøkk! Max drar ned en fjellside og blir borte. Bodie kjører på i marsjretningen i kraftfull aksjon i et flott format. Etter litt leting kommer Max tilbake og begge to fortsetter meget bra slippet ut. Uten at vi observerer fugl. Det Max og Bodie viser at at de begge to besitter meget bra med jaktlyst. De har en vilje til å ta fatt i terrenget, søker helt selvstendig og er uredde i det å jobbe på egen hånd i avstand til fører.
Neste slipp er Nero og Ocho. Her blir det et mer forsiktig og et litt mer planløst søk. Ocho går mye med nesen i bakken og må innom hver eneste busk for å snuse. Blir ikke mye fremdrift av slikt. Det blir en del løping rett ut for så å løpe rett inn igjen til "ann far". Litt rått og brutalt viser de at de ikke har kommet like langt i utvkilingen som de andre fire. Uten at dette trenger å bety noe som helst, Nero og Ocho kan lett bli de to beste hundene i kullet. Ocho minner mye om Tavi. Også hun var en "snuser" i ung alder. Hun kom som kjent sent, men veldig godt når hun først kom. Så det er ingen grunn til å fortvile, men en må smøre seg med litt mer tålmodighet.
Helt på slutten av dagen er Bodie ute i slipp. Vi er lavt i terrenget og føret er tungt. Det virker som Bodie får noe i nesen og drar avgårde utover. Lenger og lenger til han bare blir en prikk langt unna og holdet er 4-500 meter. Til slutt bikker han over en åskam og blir borte. Vi blir stående og vente i noen minutter uten at han kommer tilbake. Den gutten der er ihvertfall ikke redd for å være litt borte fra mammen sin, det er helt sikkert :-) Til slutt må vi gå og lete. Vi finner han etter en stund uten å kunne observere noe fugl. Men det var et vanvittig slag. Som jeg sa til Karen: "Hadde det vært min hund hadde jeg hatt tårer i øynene"...
Slik fortsatter egentlig dagen. Vi dekker de beste plassene, spiser lunsj og fortsetter til det ikke er noe sprut igjen i bikkjene. Jeg må bare innse at denne dagen blir den første dagen jeg går ned fra fjellet uten å se fugl og fuglearbeid. Slik er det bare noen ganger. Nede på Fiti blir tørste ganer slukket med pils og brus. Jeg oppsummerer dagen litt før Espen, Inger og Morten setter kursen mot parkeringsplassen.
Espen skuer utover rypeland. Max er et stort talent som jeg håper blir fulgt opp skikkelig i tiden fremover.På kvelden blir det endelig ro på stølen. Bikkjene ligger strekk ut, fornøyde og trøtte. Karen og jeg lager kyllinggryte i fløte med bacon og stekte grønnsaker. Gjett om det smakte godt! I tillegg disker Karen opp med et par knallgode rødviner fra samboer Arilds vinkjeller. Odd avslutter kvelden med et egetkomponert dikt som treffer meg rett i hjerterota. Takk skal du ha Odd! Diktet er gjengitt med Odd sin tillatelse helt nederst i dette innlegget.
Neste dag er det bare oss fire igjen + våre 5 bikkjer. Føret har i løpet av natten blitt enda bedre og med et lønnlig håp om å finne fugl setter vi kursen oppover mot Ljomsnapuren. Leah og spesielt Lexie viser et enda bedre søk enn gårsdagen. Formatet er større og viljen sterkere til å komme seg ut i terrenget for å finne fugl. Til og med Ocho blir med på et par raid noen hundre meter ut, selv om nesa går fremdeles mye i bakken.
Bodie slår kanskje litt av i forhold til lørdagen, men går fremdeles knallbra. Ved flere anledninger så viser han oss at han er klar for sin første rypestand. Rett før innkalling får han noe i nesa. Avanserer målbevisst før han stivner i en litt usikker stand. Vi går frem og ser blodferske rypespor foran oss.
Fugl skal det også bli denne dagen. I et nydelig område hvor både Odd og jeg tenker for oss selv at her må det være fugl støkker Leah to ryper. De letter rett foran henne og de har ønsket effekt, det blir som bensin på bålet. Hun blir tydelig ivrig og alle de andre får lukte på det blodferske setet.
Hege er strålende fornøyd. Leah har fått nærkontakt med 2 ryper som nesten lettet mellom beina på henne.Litt senere er Tavi ute i søk. Hun forsvinner litt for oss og etter en stund finner vi henne i stand. Alle får bli med opp bak Tavi og etter litt avansering letter en stegg presist foran henne. Spesielt Leah reagerer på Tavis stand og går inn i en fin sekundering. Etterpå var det fram og lukte på godlukta :-)
Dagen fortsetter i et nydelig vær i ren påskestemning. Sola skinner og det er bare deilig å være ute. Alle bikkjene løfter seg i forhold til gårsdagen og viser meget gode tendenser. Når vi nesten er nede støkker Bodie bevisst en stegg. Han viser at han virkelig har noe på gang, han holder dagen ut og jobber bevisst for å finne fugl. Til tross for flere forsøk vil ikke Karen selge han tilbake til meg :-)
Husvask og oppvask blir unnagjort. I et nydelig og altfor varmt være setter vi kursen nedover mot parkeringsplassen. Bodie og Karen forsvinner som en strek over vannet, mens Hege og jeg rulser hjemover i mer sivilisert tempo.
Takk til alle som var med! Jeg skal prøve å få til en ny samling allerede i år. Vi sees neste gang!
I fjellet
Det er finest i fjellet om høsten,
med reinsjakt og rupjakt og klingende los.
Med sprakende farger rundt elver og vatn,
og lykka er dotsup og kvilebukos.
Det er finest i fjellet om vinteren,
med gnistrende føre over mo og myr.
Med stjerneklar himmel i vinternatta,
og bikkjan er glade og jeg er yr.
Det er finest i fjellet om våren,
med klukkende bekker og fugl i spell.
Når gåsreipet trekker mot hekking i nord,
og vinteren endelig er på hell.
Det er finest i fjellet om såmmår`n,
når storfisken vaker og fluggu er best.
Når kveldsola rødmer bak åser og fjell,
og røsslyngen kler seg til midtsåmmårsfest.
Nei, året er finest i fjellet,
for der kan jeg kvile, og lufta er klar.
Når turen er over og bikkjan er inne,
er livet og fjellet det beste en har.
Odd Løvseth
onsdag 17. mars 2010
Mildvær + frost = turboføre
tirsdag 16. mars 2010
torsdag 11. mars 2010
Valpetreff
Beklager dårlig oppdatering fra min side, å si at det har vært travelt på jobben er en sterk underdrivelse.
Angående valpetreff så går det som planlagt fra 19-21. mars. I utgangspunktet så hadde jeg tenkt å ligge inne på stølen med de som ville være med, men siden det er så mange som vil være med, er vi nødt til å hospitere på en av campingplassene nede i Valle.
Jeg kommer til Valle sent torsdag kveld og skal i fjellet fredag, lørdag og søndag. Det er bra med fugl og jeg vet hvor den sitter, så sjansene er store for å gi bikkjene våre noen nye erfaringer.
Så det er egentlig opp til dere selv om dere vil komme på torsdag eller fredag. Regner med at de fleste kommer på fredag kveld. Det er selvfølgelig lov å ta med andre bikkjer, men de kommer ikke til å bli prioritert med hensyn til slipptid. Det er valpene fra AOA-kullet som får førsteprioritet.
Kommer snart tilbake til hvor vi skal overnatte, vi har flere muligheter.
Alexander
torsdag 4. mars 2010
Gratulerer med dagen!
Valpesamling går som planlagt 19-21. mars, legger mer info ut på førstkommende mandag.


















