"Søket" på henne var ikke veldig stort, kunne hatt en del større bredde og dybde, men revieringen var fin! Også viljen til å gå inn i kratt og buska var tilstede og det var da det skjedde.
Jeg gikk rolig ute på stubben, mens Cola befant seg inne i et buskas langs et steingjerde. Plutselig ser jeg et helt kull med fasaner (fasaner lever og formerer seg vilt i Stavanger-området) trippe foran oss. Liker etter braker det løs og en fasan-cock med liv, leven og kakling letter fra busken hvor Cola befinner seg. En lei støkk, men det var i medvind. Så du er tilgitt, Cola :-)
Etter at vi begge får summet oss går vi videre og fem meter etterpå støkkes en høne eller en kylling. Ny støkk. Fremdeles medvind. Fremdeles helt rolig. Og utrolig nok ikke vettskremt. Kommer ikke pilende inn til meg, men snuser iherdig på setet. En fin opplevelse!
Ellers så har Cola blitt skikkelig husvarm. Hun har også begynt å ligge oppå Octavia nå, som har akseptert henne fullt ut. Hun er helt rolig i bur på natten og i hundegården. Raser som en strikkmotor eller ligger og snorksover. Ingen mellomting.
Hos ungene er hun blitt en stor favoritt og vi må alltid ta inn Cola i stuen når ungene kommer hjem fra barnehagen. De ler av henne med en gang de ser henne og leker med liv og lyst. Flinkest med Cola er faktisk Lars på 1,5 år. Han er helt rolig, snur bare ryggen til om det blir for voldsom lek, mens Kristoffer springer lettere rundt og girer både seg selv og Cola opp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar