onsdag 15. oktober 2008

Coca-Cola på plass!

Vår nye valp - Sør Holleias Coca-Cola - kom til oss halv tre natt til mandag med expresslevering fra Bjørg og John via Vestfoldprøven. Hun har nå i et par dager utforsket hus, hage og hundegård og begynner å venne seg til våre rutiner. Store deler av dagen er hun i hundegården med mine to andre hunder, Aron og Tavi, selv om jeg har gjort tilvenningen i etapper. Det har gått utmerket og allerede første dagen fant hun ut hvordan luken inn til hundehuset fungerer. I begynnelsen var det litt uling, men idag tok det 5 minutter før hun roet seg og gikk inn i huset. Så var det helt stilt i ca. 3 timer før jeg gikk og hentet henne.

På natten sover hun i bur sammen med Aron som er tålmodigheten selv. Første natt var det skriking og leven i en halvtime, andre natten i et kvarter og nå i natt tok det 2 minutter før hun roet seg. Tilvenning til nytt hjem går derfor over all forventning.

Idag var hun med i barnehagen for å hente Kristoffer og Lars. Hun ble raskt barnehagens midtpunkt og Lars og Kristoffer slåss om å få holde i båndet.

Cola er ei tøff og selvsikker jente som det ikke er lett å vippe av pinnen. Er ikke redd for noe. Det virker også som om utforskertrangen er på plass. Dette syns jeg lover veldig bra.

Som sagt er Aron tålmodigheten selv. Tavi er mye mer avvisende og demonstrerer litt med å ikke slippe Cola opp i stolen osv. Så Cola søker varme hos Aron - og får det til gagns. På bildet har hun krøpet opp i stolen og sover like godt oppå Aron. Jeg er glad for at jeg har en så trygg, god og rolig hannhund som kan ta seg litt av Cola, da går alt så mye lettere.

3 kommentarer:

Anonym sa...

Lykke til med Cola!
Hilsen Pepsi

Alexander Kristiansen sa...

Takk for det, Pepsi! Dette ser veldig lovende ut, hu er ei tøff tøtta!

Anonym sa...

Får hilse fra Pavlov også, da. Mener Coca-Cola var igjen i kullet da jeg hentet ham.
Fine og tillitsfulle valper, fulle av energi når vi kom på besøk for å kikke noen dager før vi hentet Pavlov.
Etter litt over en uke med hunden i hus kan jeg ikke annet enn si at det er tydelige instinkter i tassen, så jeg gleder meg til reisen videre!

Jegernytt