Tavi HD-røntget

Tavi får innsovingssprøyten

Oj, så trøtt jeg ble...

Tavi klar for fotografering

Tavis hofter. Ser bra ut syns jeg!

To trofaste slitere har gått bort...

Som ikke det var nok med Arons nær-døden opplevelse så fikk vi i NVK Rogaland to nye tragiske situasjoner som begge endte i dødsfall. Lucky til Ellinor og Thomas har trofast tjent sine eiere og innkassert en rekke premier på apport-prøver. Sist lørdag gikk hun bort, bare en uke etter at hun hadde innkassert nok en 1.AK apport på Holleia.
Jeg og familien var på besøk fra mandag til tirsdag og det var rett etter at vi reiste Ellinor merket en forverring i Luckys form. Utover uka ble formen verre og på lørdag ble hun tatt med til veterinær som ikke hadde lystige nyheter å gi dem. Lucky levde et langt og innholdsrikt liv med sine aktive og omsorgsfulle eiere, hun ble nesten elleve og et halvt år, men sorgen blir ikke noe mindre av den grunn for Ellinor og Thomas.
Jeg hadde gleden av å trene og stille Lucky på noen apport-prøver selv, men jeg klarte bare en 3.AK på henne. Hun fungerte best med sine eiere, som hun vant en haug med premier for.

Lars leker med Rashka, Lucky i bakgrunnen. Hun var i fin form når vi var på besøk og hentet pinner som besatt. Lucky var svært glad i og svært dyktig til å apportere.

Ikke før vi hadde fått den triste nyheten om Lucky fikk jeg en telefon fra Bjørg. Hun var bekymret over at magen til deres strihår Balder hadde hovnet opp. Han ble tatt med til veterinær som konstaterte mageopphovning, ikke magedreining som de første trodde det var. Etter mange forsøk på å evakuere ut gassen uten hell, fantes det ingen annen utvei enn å avlive Balder. Magen hadde sluttet å fungere.

Blomsten Balder er borte :-(

Ballissen, blomsten, godgutten er borte. Bjørg og John gjorde alt for å redde han, men det nyttet dessverre ikke. Han har tatt sin siste halvliter her på jorden, men jeg krysser fingrene for at baren alltid er åpen der han er nå :-)

Dramatikk på Holleia - Aron nær døden

Under årets apport-prøve på Holleia ble det mer dramatisk enn hva jeg satte pris på. Etter lørdagens apport-prøve gjorde begge hundene jobben og fikk 1AK. Vi var ferdig rundt halv fire og bikkjene ble plassert i buret når vi kom tilbake til Sørli. Der tok de seg en velfortjent hvil til klokka var omtrent 6, da fikk de mat. De ble pånytt plassert i buret, men Aron var så merkelig urolig og lå og pep lavmælt i buret ganske regelmessig.

Jeg tok Aron ut av buret rundt kl. åtte på kvelden og jeg la merke til at underlinjen var så merkelig. Normalt har jo fuglehunder et dypt bryst, mens underlinjen blir smalere bak mot krysset. Arons underlinje var omtrent snorrett og magen var merkelig opphovnet.
Han ble plassert i buret på ny og jeg bestemte meg for å sjekke han litt senere for å se om det skjedde noen endring. Litt over ti tok jeg han ut og underlinjen var like merkelig. Samtidig var han veldig rolig og sto mye stille, istedenfor hopp og sprett-humøret som han pleier å være i.

Jeg visste at det fantes en veterinær som deltok på prøven og jeg oppsøkte henne i lavvoen hun lå i. Heidi S. Lund var velvilligheten selv til å ta en kikk på Aron og hun likte ikke det hun så. Hun fikk se en litt apatisk hund, oppsvulmet mage, kaldt tannkjøtt og brekninger uten oppkast. Når Aron begynte å gå i ring og la seg i det våte gresset mente Heidi at nå hadde hun sett nok, Aron måtte til veterinær å tas røntgen av. Vi fikk tak i en veterinær i Åmodt og etter røntgen kunne veterinæren sammen med Heidi konstatere at det var gass i magen og at vi sannsynligvis hadde med en magedreining å gjøre.

Vi kastet oss inn i bilen og kjørte inn til Veterinærhøyskolen i Oslo hvor Heidi jobber. Aron fikk veske og smertestillende intravenøst, samtidig som de prøvde å drenere gassen ut. Dette ga ikke tilfredstillende resultat og kirug ble tilkallt - midt på natten. Eneste mulige utvei for Aron var å bli operert, uten operasjon ville han dø. Aron er åtte år og jeg hadde en vanskelig stund sammen med han når jeg veide for og imot. Tårene kom når jeg tenkte på alt vi hadde opplevd sammen. Men Aron har tjent meg trofast i mange år og han har ennå noen gode år igjen. Klokken halv fire ble han lagt under kniven og operert for magedreining.

For å gjøre en lang historie litt kortere gikk operasjonen særdeles vellykket og Aron var i god form allerede dagen etter. Normalt skulle han ha vært på høyskolen i en liten uke, men allerede halvannet døgn etter operasjonen fikk jeg hente en livlig og glad Aron som heller ville være med familien sin enn i ett bur på veterinærhøyskolen.

Operasjonen var vellykket, men omfattende. De har åpnet han skikkelig opp!

Det gikk bra denne gangen, for det meste takket være Heidi og hennes utrolig omsorg for dyr som trenger hjelp. Aron og jeg kan ikke annet enn å rette en stor takk til Heidi, uten henne hadde Aron sannsynligvis vært død i dag.

En lykkelig Aron med verdens beste veterinær!

Octavia i storslag!

Holleia er Norges største apport-prøve med rundt 120 påmeldte hunder over 2 dager. Octavia har frem til nå vært en "nesten-hund" på apport-prøve i AK med 3 x 3AK på 3 starter. På Holleia snudde det. På lørdagen ble det 3 x 10 poeng, 1AK og endelig den lenge ettertraktede 130 poengs pinsen fra FKF. I tillegg så var Octavia med på laget som vant lagkonkurransen hårfint foran Tjølling jeger- og fisk. Kleine münsterländer-laget kom på tredjeplass av i alt 14 påmeldte lag.

På lørdagskvelden ble det VK-apport hvor de 3 beste AK-hundene konkurrerte mot hverandre. 5 duer ble lagt rundt en kolle. Straks de var apportert ble det skutt fra båt og en and ble kastet i vannet. Med en gang hunden var på land skulle den gå et 100 meter langt spor. Octavia klarte topp score, 10 poeng, men ble slått på tid av en meget dyktig KV Ulvesvollens BSI Ani til Trond Leganger. Dermed ble det 2VK på Tavi.

På søndag førte Bjørg Vaage Tavi for meg. Igjen viser Bjørg at hun er en usedvanlig dyktig hundefører og får 10 på vann, 10 på spor og 8 på søkapporten. Det er ikke bare, bare å føre en annens hund, men det klarte Bjørg med bravur. Tusen takk, Bjørg! Tavi var ganske nær ved å bli prøvens beste hund, men det kunsstykket klare en annen Rogalands-hund, KV Lofotrypas Diva og Steinar Søiland. Gratulerer så mye til Steinar og Diva!

Holleia var nok en gang en særdeles hyggelig opplevelse og prøven var utrolig velsmurt. Hele familien storkoste seg og når Kristoffer vant barn og hund-konkurransen for andre år på rad var liksom alle storfornøyd!

PS Glemte å skrive at jeg også dømte på Holleia, henholdsvis mitt 4 og 5 dommerdøgn i år. Jeg skal også dømme fullkombinerten i Raggsteindalen som blir mine 6 og 7'ende dommerdøgn. Regner med at det blir litt roligere neste år :-D

Elg i solnedgang

Kristoffer og jeg tok oss en tre-dagers guttetur opp til hytta. Aron og Tavi var selvfølgelig også med. Det hjalp godt å ha med 2 gode kløvhunder, så slipper jeg å bære alt. Vi har spilt stigespill, fisket, sett på film og kost oss. Det har også blitt en del vannapporter på bikkjene. Ingenting i veien med vannpasjonen. Det går også mot slutten for Tavis løpetid og det har gått utrolig godt med hensyn til Aron. Litt klapring i tennene har det vært, men jeg har holdt dem så nær hverandre som mulig og det har gått kjempefint.
Turens høydepunkt var da jeg ruslet ned til tjernet en time før midnatt for å hente en bøtte med vann. Der sto det en stor elg og drakk av tjernet! Jeg "satte" hundene og elgen var maks 30 meter unna. Slik sto vi en stund og kikket på hverandre. Når jeg kalte inn bikkjene ruslet den rolig inn i skogen og ble borte.

Apport-prøve i Vennesla

22-23. juni var det apport-prøve i Vennesla. På lørdagen dømte jeg sammen med Karl Moe og på søndagen stilte jeg Aron og Tavi. Aron startet med 10 på søk og 10 på vann og dermed lå jeg ann til 130 poeng om han klarte 10 på spor-øvelsen. Alle som får 130 poeng får en pin som anerkjennelsen og denne pin'sen er ganske ettertraktet etterhvert. Jeg har fått 130 poeng på Aron før, men det var før de hadde starten med pin'sen. På sporøvelsen går han fint fram til tredje merke, men får et tap. Setter seg for å drite og finner etterpå rypa på overvær. Dermed ble det 8 poeng, 1AK, hans 14'ende totalt. Men dessverre ikke 130 poeng...

Tavi startet på vannet og fikk vel den mest klokkeklare 10'eren jeg noensinne har sett. Går kontrollert i vannet, svømmer godt uten plasking, glad, rask og lystig retur, setter seg fint og slipper måka i hendene mine. På søkapport klemmer hun litt for hardt på rype nr. 2 og får dermed 9 poeng. Det vil si at også hun ligger ann til førstepremie før sporstart. Hun starter fint på sporet, finner nedslaget og følger det frem til første merke og blir borte. Returnerer etter en stund uten fugl. Nytt påsett og det samme skjer igjen. Jeg har en mistanke om hva som har skjedd, men prøver å sette henne på for tredje gang. Da går det som på skinner og hun utfører en pefekt sporapport. Det som skjedde de to første gangene var at hun stoppet ved observatøren på midten av sporet, kikket lenge på han og returnerte. Slettes ikke observatøren sin feil, men allikevel surt. På akkurat dette sporet måtte han stå litt nærmed for å få det med seg og det taklet ikke Tavi. Dermed 3.AK igjen, den tredje i år. Neste start er på Holleia om 4 uker og da er det soleklare målet 1.AK.

På bildet apporterer Tavi en fasan-cock, 3 måneder gammel.

Utstilling på Ølberg-stranden

15. juni var det utstilling på Ølberg-stranden. Bjørg stilte Tavi for meg og gjorde en utmerket jobb. Tavi fikk 1.AK, 2BTK og CK. Hun ble slått av sin søster Rugdelias Zanta som likegodt gikk hen og vant hele greia og ble BIS. Tavi ble nr. 2 av alle korthår-tispene.

Aron stilte jeg selv, det er ikke så nøye med han siden han allerede har to små CERT fra før av. Aron fikk 1.AK og 2.BHK, men ikke noe mer. Litt skuffende, men kanskje ikke så rart siden han så ut som et beinrangel etter en uke på kennel.

Foto: Jarle Goa

Bråsteins-prøven

7-8. juni dømte jeg på apport-prøven på Bråstein. Det var en veldig hyggelig helg, med mye sosial morro og flinke hunder. Bråsteins-prøven er en liten, men intim og trivelig prøve. Været gjorde helgen til en flott opplevelse. På lørdagskvelden var det grilling og premieutdeling.

Bjørg Vaage førte Octavia for meg og gjorde en utmerket jobb. Jeg har ikke prioritert å trene Tavi i AK på en stund, så det var spennende å se hvor nivået lå. Hun gikk til førstepremie i alle øvelser, bare ikke samtidig. Så det ble 2 X 3 AK. apport. På lørdagen fikk hun 9 på vann og 8 på søk, men bare 5 sporet. På søndagen fikk hun 10 på vann og spor, men denne gangen var det søkapporten som "feilet" og ga bare 5 poeng. Jeg er kjempefornøyd med det og skal stille henne på Holleia senere i sommer.

Bjørg fikk forøvrig 1AK på Indie og 2 X 2UK på Yoko, mens Kjetil halte i land en solid 1AK på Odin. Gratulerer så mye til begge!

Sjøslag på innlandet

Sist helg dro Siri og jeg med ungene på hytta. Bjørg, John og Kirsten kom opp lørdag kveld for å hjelpe meg med noen filmopptak som jeg trengte av noen sporarbeid. Vi hadde en fantastisk trivelig kveld på lørdagen. Karaoke foran radioen og et 7 meter høyt bål når John fant ut han skulle brenne et par stoler. Morningen etterpå var ikke like morsom, men i 11-tiden, etter at Kjetil og Odin hadde kommet opp, begynte lysten til å leve komme sigende. Vi fikk trukket et bra spor (197 meter ifølge John) og filmopptakene kom i boks.

Familiedag på Viking stadion

Denne bloggen skal selvfølgelig handle om fuglehunder og jakt. Men innimellom blir det litt fokus på familien også. Siri jobber i StatoilHydro og 3. juni arrangerte de familiedag på Viking stadion. Ungene fikk løpe ute på matta, møte Viking-spillerne og fikk pølser, is og brus. En stor dag for både unger og foreldre.

Kristoffer sitter i midtsirkelen på Viking stadion

Lars er bare halvannet år, men ballfølelsen er absolutt tilstede.

Kristoffer sammen med Thomas Pereira, han har spilt trofast i Viking siden 1997. Thomas har over 400 kamper for Viking og 8 kamper for landslaget.